Forslag om endring – kortere vei til sanksjoner fra forbrukertilsynet
Forbrukertilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at næringsdrivende overholder blant annet markedsføringsloven og åpenhetsloven. For å styrke tilsynet, foreslår nå departementet en lovendring som vil gjøre det enklere å ilegge sanksjoner ved brudd på regelverket.
Forslaget går ut på å oppheve de siste restene av den såkalte forhandlingsmodellen i markedsføringsloven og åpenhetsloven. I mange tilfeller har denne modellen skapt en forventning om at Forbrukertilsynet primært skal forhandle og forsøke å oppnå frivillig innrettelse fra virksomhetene før det eventuelt fattes vedtak om tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr.
Live jobbet som jurist for Forbrukerombudet før hun begynte hos Brækhus. Hun har også skrevet oppslagsverket «Visning av pris og rabatt med den nye Markedsføringsloven».
Forslaget er motivert av et ønske om å hindre at forhandlinger brukes til å trenere saker, samt å sikre likere konkurransevilkår og et sterkere forbrukervern gjennom en tydeligere preventiv effekt. Forbrukertilsynet vil med dette få en vedtakskompetanse som i større grad speiler Datatilsynet og Konkurransetilsynet.
At dette er en dagsaktuell og praktisk viktig problemstilling, så vi senest i januar 2025 under behandlingen av Lager 157-saken i Markedsrådet. Denne saken satte nettopp spørsmålet om Forbrukertilsynets adgang til å sanksjonere uten forutgående forhandlinger på spissen.
Forslaget fjerner forventningen om at man får en advarsel og mulighet til å rydde opp før tilsynet griper til økonomiske sanksjoner. Den praktiske konsekvensen av lovendringen vil være at Forbrukertilsynet i langt større grad kan reagere på lovbrudd med umiddelbare overtredelsesgebyrer eller tvangsmulkt allerede ved første henvendelse.
For næringsdrivende betyr dette at compliance-arbeidet må være proaktivt og solid forankret. Virksomheter kan ikke lenger belage seg på å rette opp eventuelle feil i etterkant av at tilsynet har tatt kontakt. Etterlevelsen av regelverket må i stedet være sikret før markedsføringen publiseres eller redegjørelsen offentliggjøres.
Høringsnotatet er nå på offentlig høring. Vi følger den videre prosessen tett, og bistår gjerne med en gjennomgang av deres rutiner for å sikre at virksomheten er forberedt på en strengere håndhevingspraksis fra Forbrukertilsynet.
Brækhus styrker IP-satsingen med Elisabeth Ohm som ny partner
Elisabeth Ohm starter som partner og Head of IP i Brækhus. Med over 20 års erfaring innen immaterialrett går hun inn i et allerede sterkt fagmiljø, og bidrar til å videreutvikle firmaets satsing på området.
En av Norges fremste IP-advokater
Ohm har bred erfaring innen patent- og varemerkerett, og har prosedert flere omtalte og viktige saker for norske domstoler . Hun kommer fra rollen som partner og leder for tvisteløsning i Acapo Onsagers. Elisabeth har også bakgrunn fra offentlig forvaltning, noe som gir henne et helhetlig perspektiv på immaterialretten.
Fra 2013 var hun nestleder i Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR), og fungerte som leder i 2021. Erfaringen fra både privat praksis og det offentlige gir henne en unik forståelse for både etablering og håndheving av immaterielle rettigheter.
Tar over ledelsen av et sterkt fagmiljø
Brækhus har over flere år bygget opp et anerkjent IP-miljø, og høster internasjonale rankinger for sin kompetanse både på individ- og firmanivå. Elisabeth Ohm går nå inn i rollen som Head of IP og skal utvikle Brækhus satsing på IP videre sammen med Julius Berg Kaasin.
Elisabeth er en av de aller beste på IP i Norge – det er få av hennes kaliber. Jeg er imponert over hennes faglige engasjement og det skarpe blikket hun har for IP-retten i hele sin bredde. Med hennes tydelige profil på IP-tvist passer hun også perfekt inn i Brækhus’ satsing på dette. Jeg er veldig glad for å få henne med på laget
Julius Berg Kaasin, Partner i Brækhus
Kaasin har siden 2021 ledet oppbyggingen av IP-satsingen i Brækhus, med mål om å etablere et fagmiljø som bistår på tvers av hele immaterialrettsfeltet. Han fortsetter som leder av TEKnologiteamet, og vil fortsatt være en sentral del av arbeidet med immaterialrett i firmaet.
IP-spørsmål oppstår sjelden isolert, men henger tett sammen med virksomheters kommersielle og strategiske beslutninger. Brækhus har derfor et helhetlig perspektiv på immaterialrett og bistår klienter på tvers av alle sentrale områder, herunder varemerker, patenter, design og opphavsrett, samt tilgrensende rettsområder som markedsføringsrett, forretningshemmeligheter, datatilgang og AI. Gjennom Brækhus IP tilbyr vi også porteføljetjenester for varemerker og design, som gir virksomheter løpende oversikt og oppfølging av egne rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt.
Elisabeth Ohm og Julius Berg Kaasin er partnere i Brækhus.
Ser frem til å bygge videre
Ohm har fulgt Brækhus over tid, og ser frem til å bli en del av miljøet.
Jeg har fulgt med på Brækhus i mange år og liker godt det de står for. Nå gleder jeg meg til å bli en del av laget og bidra til å bygge videre herfra. Jeg tar med meg erfaring fra både KFIR og komplekse IP-saker, og ser frem til å bruke denne til beste for klientene
Elisabeth Ohm, Partner i Brækhus
Beskyttelse av IP blir viktigere og mer komplekst
Immaterialrett handler om å beskytte det som skaper verdi. I takt med rask teknologisk utvikling øker både betydningen av slike rettigheter og kompleksiteten i arbeidet med dem. Med Elisabeth Ohm på laget styrker Brækhus sitt team i møte med denne utviklingen.
To partnere i Brækhus kåret til Årets lovende talent
Brækhus har igjen markert seg med sterke plasseringer i årets advokatundersøkelse fra Kapital Jus, hvor landets beste advokater kåres.
Advokatundersøkelsen er basert på stemmer fra advokatkollegaer i bransjen. Ingen kan gi poeng til egne advokater, og kåringen gir dermed en bred anerkjennelse fra markedet.
Årets plasseringer for Brækhus:
Ida Brabrand – Årets lovende talent innen Media, sport og kultur (1. plass)
Julius Berg Kaasin – Årets lovende talent innen Handel og Industri (1. plass)
Kombinerer juss og journalistikk
Ida Brabrand er utdannet både jurist og journalist, og har flere års erfaring fra nyhetsredaksjoner. Hun arbeider med medierett og teknologi, med særlig kompetanse innen ytringsfrihet og publiseringsrelaterte problemstillinger.
I tillegg til sitt arbeid som advokat markerer Ida seg i den offentlige debatten om rettsstaten, ytringsfrihet og advokaters rolle i samfunnet.
Ida ble kåret til Årets lovende talent innen samme kategori også i fjor. At hun igjen rangeres øverst i kategorien Media, sport og kultur, understreker den solide faglige posisjonen hun har opparbeidet seg over tid.
Styrker handel og industri gjennom IP-kompetanse
Julius Berg Kaasin leder Brækhus’ satsning på immaterialrett og teknologi. Han bistår norske og internasjonale virksomheter innen handel og industri med etablering, beskyttelse og kommersialisering av immaterielle rettigheter.
Han har over flere år vært rangert både nasjonalt og internasjonalt for sin kompetanse innen immaterielle rettigheter. Julius er blant annet fremhevet i ledende internasjonale rangeringer som Chambers & Partners, Legal 500, Managing IP og IAM Patent 1000.
Han har også tidligere vært rangert i Advokatundersøkelsen innen kategorien Handel og Industri. Årets kåring som lovende talent reflekterer den faglige utviklingen og posisjonen han har bygget over tid.
**
Vi takker alle kollegaer som har stemt på oss, og gratulerer Ida og Julius med velfortjente utmerkelser.
Et varemerke gir virksomheten din en identitet og rettslig beskyttelse i markedet. I denne guiden får du en oversikt over hvordan varemerker fungerer i Norge, kravene til registrering, og hvilke rettigheter du får ved en godkjent søknad. Vi forklarer særpreg, risiko for forveksling og hvordan du går frem for å sikre enerett til navnet eller logoen din.
Et varemerke er et kjennetegn som brukes for å skille én virksomhets varer eller tjenester fra andres. Dette kan være ord, logoer, figurer, slagord eller en kombinasjon av disse.
Hovedformålet med et varemerke er å gi forbrukerne en garanti for varenes eller tjenestenes kommersielle opprinnelse, samt å beskytte virksomhetens identitet i markedet. I Norge kan varemerker etableres enten ved registrering eller ved innarbeidelse (bruk).
Selv om varemerkeretten generelt har likhetstrekk på tvers av landegrensene og i stor grad er harmonisert gjennom EU-retten, finnes det enkelte særegenheter ved det norske systemet. For det første er Norge ikke omfattet av varemerkeordningen i EU, slik at varemerkesøknader eksplisitt må sendes til det norske Patentstyret for å ha virkning i Norge. For det andre opererer Norge med et såkalt multiklassesystem, som innebærer at en varemerkesøknad kan gjelde for flere varer og tjenester i ulike klasser. Videre er det vår erfaring at Patentstyret har en relativt høy terskel for kravet om særpreg sammenlignet med for eksempel EUs varemerkekontor.
For å kunne registreres må et varemerke ha særpreg. Det innebærer at merket må være egnet til å skille én virksomhets varer eller tjenester fra andres. Generiske eller beskrivende betegnelser, som kun beskriver varens eller tjenestens art, kvalitet eller geografiske opprinnelse, vil normalt ikke ha særpreg og kan derfor ikke registreres.
Eksempler på særpregede varemerker er unike ord, fantasinavn eller karakteristiske logoer, for eksempel APPLE (for elektroniske artikler) og STARBUCKS (for kaffe og kafévirksomhet).
Konflikt med eldre rettigheter
Et annet sentralt krav er at varemerket ikke må være identisk med eller forvekselbart med allerede etablerte varemerker (registrert eller innarbeidet). Dette er for å unngå at forbrukere blir villedet, og for å beskytte eksisterende rettighetshavere. Ved vurderingen ser man blant annet på lydlikhet, utseende og hvilke varer eller tjenester merkene gjelder for.
Hvorfor er det viktig å registrere varemerker?
Eierskap og enerett: Registrering gir deg enerett til å bruke varemerket for de varer og tjenester det er registrert for over hele landet (innarbeidelse kan også gi rettigheter, men kun lokalt).
Forebygging av konflikter: Du kan lettere forhindre andre i å bruke lignende merker, og unngår selv å krenke andres rettigheter.
Økt verdi: Et registrert varemerke kan være en viktig immateriell ressurs og øke virksomhetens verdi.
Grunnlag for rettslige skritt: Ved inngrep fra andre har du et sterkt rettsvern og kan gå til sak for å håndheve rettighetene dine.
Slik registrerer du et varemerke
Forundersøkelse: Dersom du er i tvil om varemerket oppfyller registreringsvilkårene, bør du sjekke om merket er ledig og om det oppfyller kravene til registrering. Dette kan gjøres gjennom en konfidensiell forundersøkelse hos Patentstyret eller annen juridisk ekspertise.
Søknad: Send inn søknad til Patentstyret med beskrivelse av merket og hvilke varer/tjenester det skal gjelde for. Som et av få norske advokatfirmaer tilbyr Brækhus en aktiv porteføljetjeneste for varemerke- og designregistreringer, og hjelper deg gjerne med din søknad.
Behandling: Patentstyret vurderer søknaden. Ved godkjenning får du enerett til merket.
Ofte stilte spørsmål om varemerker
Registreringen varer i 10 år, og kan fornyes et ubegrenset antall ganger.
Ja, gjennom Madridprotokollen kan du søke om beskyttelse med utpekning i flere land. Dersom merket søkes senest 6 måneder fra søknadsdatoen i Norge (eller et annet konvensjonsland), vil en kunne kreve samme tidsprioritet i utlandet som for den norske søknaden.
Prisen varierer, men Patentstyret har oppdaterte priser på sine nettsider. I tillegg tilbyr Brækhus en fast lav pris for innsending av varemerkesøknad. Vi har også faste priser på andre vanlige tjenester som fornyelser, endring av vare-/tjenestefortegnelser.
® (R i sirkel) kan kun benyttes for registrerte varemerker, mens ™ kan brukes for uregistrerte merker.
Et varemerke er et viktig verktøy for å beskytte virksomhetens identitet og sikre konkurransefortrinn. Med registrering får du enerett og et sterkt rettsvern. Ta gjerne kontakt dersom du ønsker bistand med registrering eller har spørsmål om varemerker.
Brækhus IP fortsetter å markere seg internasjonalt – flere rangeringer i globale IP-kåringer
Brækhus IP styrker sin posisjon som en ledende aktør innen immaterialrett i Norge. I årets prestisjetunge internasjonale rangeringer fra Legal 500, Chambers, Managing IP og IAM Patent 1000 klatrer teamet videre oppover.
Behovet for spesialisert rådgivning innen immaterialrett øker i takt med at stadig flere norske og internasjonale virksomheter søker juridisk bistand for å beskytte sine verdier. I dette konkurranseutsatte landskapet er internasjonale rangeringer som Legal 500, Chambers, Managing IP og IAM Patent 1000 viktige kvalitetsstempler – både for klienter og for bransjen som helhet. Rangeringene bygger i stor grad på tilbakemeldinger fra klienter, noe som gjør anerkjennelsen ekstra verdifull:
«Vi setter stor pris på de positive tilbakemeldingene fra klientene våre. Det er inspirerende å se at arbeidet vårt blir lagt merke til. Anerkjennelsen understreker vår ambisjon om å levere kvalitet, profesjonalitet og innovasjon i hver eneste sak vi jobber med,» sier Julius Berg Kaasin, partner og leder for IP i Brækhus.
Sterke plasseringer i flere anerkjente kåringer
Brækhus IPs solide faglige arbeid har blitt lagt merke til i flere av de mest anerkjente internasjonale IP-guidene. Teamet får sterke rangeringer på både firma- og kategorinivå.
Legal 500: Brækhus oppnår Tier 2-plassinger innen IP.
Managing IP 2025: Brækhus oppnår Tier 3-rangering i kategoriene:
Trademark disputes
Trademark prosecution
IAM Patent 1000 2025: I tillegg til firmaets samlede rangeringer, har Julius Berg Kaasin fått individuell anerkjennelse for sitt arbeid. Han trekkes frem som en ledende IP-advokat i både Managing IP og IAM Patent 1000. Brækhus rangeres i Bronze for:
Patent litigation and transactions
IP Stars 2025: Brækhus rangeres som «notable firm» i kategorien:
Copyright
Collaborating with the firm’s tech department, Brækhus Advokatfirma AS handles a variety of IP matters and is singled out for its ‘ability to provide pragmatic, commercially-focused solutions across a broad range of sectors’. Julius Berg Kaasin oversees the growing practice and is praised for his ’deep knowledge and practical expertise’, combining prior in-house experience with knowledge of the establishment, enforcement, and commercialisation of IP rights.
– Legal 500
Individuelle utmerkelser for Julius Berg Kaasin
I tillegg til firmaets samlede rangeringer, har Julius Berg Kaasin fått individuell anerkjennelse for sitt arbeid. Han trekkes frem som en ledende og up-and-coming IP-advokat av Chambers, Legal 500, Managing IP og IAM Patent 1000:
Head of department Julius Berg Kaasin demonstrates exceptional skill across all facets of the trademark field and has successfully built a strong team. His pragmatic approach and profound understanding of the caveats of his clients’ businesses showcase his effectiveness as a lawyer. He is not just an outstanding legal professional; he is also a genuinely pleasant individual who brings a positive energy to every case
– IAM Patent 1000
En del av en større satsning
I tillegg til at Brækhus tidligere i år ble rangert i Tier 2 i Legal 500, og Julius Berg Kaasin oppnådde en rekke individuelle plasseringer, ble teamet nominert til hele fire priser under Managing IP EMEA Awards, inkludert:
Tier 2-rangering for immaterialrett i Legal500 – Berg Kaasin anerkjent individuelt
I år oppnår avdelingen for immaterialrett en imponerende plassering, idet den er rangert i Tier 2 av Legal500. Partner Julius Berg Kaasin mottar også individuell rangering i ‘Next Generation Partner’-kategorien. Kaasin oppnår anerkjennelse for sin spisskompetanse innen immaterialrett.
Årlig vurderes og rangeres advokatfirmaer og deres advokater over hele verden av Legal 500. Denne rangeringen baseres på omfattende markedsundersøkelser, klienttilbakemeldinger og intervjuer med bransjeeksperter. Rangeringene reflekterer kompetanse og erfaring innen forskjellige juridiske felt og geografiske regioner. Også i år rangeres Brækhus som «Leading Firm».
Brækhus oppnår fine plasseringer:
Brækhus IP klatrer opp til en tier 2-rangering – en gledelig anerkjennelse av IP-teamets gode laginnsats!
Julius Berg Kaasin og Alexander Mollan opprettholder fjorårets individuelle rangeringer som “Next Generation Partner” i henholdsvisIP og TMT i 2025-utgaven.
Brækhus oppnår videre rangering i Tier 4 i fagområdene;
Brækhus har igjen oppnådd sterke plasseringer i Finansavisens årlige undersøkelse over landets beste advokater.
For 27. år på rad presenterer Finansavisen Norges største advokatundersøkelse. Advokatundersøkelsen rangerer norske advokater i 26 kategorier. Totalt har 61 firmaer deltatt i undersøkelsen.
Landets 100 største advokatfirmaer er invitert til å nominere hvem de mener er de best advokatene i en rekke fagkategorier. Ingen kan gi poeng til sine egne advokater.
Flere av våre advokater rangeres på topplistene innenfor sine fagfelt, og dette viser at også våre konkurrenter anerkjenner våre advokater blant de ledende i landet og med kompetanse og erfaring som setter oss i stand til å tilby høykvalitets juridiske rådgivning til våre klienter. Vi ser på dette som et resultat av vår investering i ny teknologi, og personlig- og faglig utvikling for våre ansatte og partnere.
Brækhus sine plasseringer i Finansavisens advokatundersøkelse 2024:
Christoph Morch – rangert som en av landets aller fremste internasjonale advokater (3. plass)
Ida Brabrand – rangert som landets fremste lovende talent innen medier, sport og underholdning (1. plass)
Julius Berg Kaasin – på listen over landets beste advokater innen handel og industri (7. plass)
Audun Kleppestø – anerkjent som et lovende talent innen restrukturering og konkurs (5. plass)
Vi takker alle kolleger som stemte på oss og anerkjenner den innsatsen teamet vårt legger ned.
I forbindelse med årets kåring ble vår partner og advokat Ida Brabrand intervjuet av Kapital Jus om sin tverrfaglige bakgrunn og erfaring innen medierett, ytringsfrihet og arbeidsrett. Sammen med Anne-Marit Wang fra Advokatfirmaet Selmer diskuterte Ida hvordan en karriere som journalist har gitt dem begge en unik tilnærming til juridisk rådgivning.
– «De advokatene som er dyktigst til å stille spørsmål og mest kritiske til svarene de får, vil få størst utbytte av å bruke kunstig intelligens som et verktøy», sier advokat Brabrand i intervjuet.
Hennes bakgrunn fra journalistikken gir henne en helhetlig forståelse av de juridiske utfordringene som både mediebransjen og enkeltpersoner står overfor, og hun har gjennom sitt arbeid opparbeidet seg en solid posisjon som landets lovende advokattalent innen media, sport og kultur.
Hvert år vurderes og rangeres advokatfirmaer over hele verden av Legal 500. Rangeringene baseres på tilbakemeldinger fra klienter og andre markedsundersøkelser. Også i år rangeres Brækhus som Leading Firm.
I årets utgave av Legal 500 oppnår 19 av våre advokater, spredt over ulike 6 fagområder, anerkjennelse for sin spesialistkompetanse.
Partnere Alexander Mollan og Julius Berg Kaasin oppnår i tillegg individuelle rangeringer og er rangert i kategorien ‘Next Generation Partner’. Alexander rangeres for sin inngående ekspertise på fagområdet TMT (Teknologi, media og telekommunikasjon) og Julius rangeres for sin kompetanse på fagområdet Intellectual property.
De fagområdene hvor vi mottar anerkjennelse i Legal 500, representerer kjernevirksomhetsområder for Brækhus, hvor vi har sterke kompetansemiljøer.
‘Highly competent, proactive and we were involved well along the way.’
‘Our experience with Brækhus is that they always seek the right expertise from the right person so that challenges and problems can be highlighted quickly. This means that the right solutions are chosen in a short time.’
A very nice, friendly, cooperative and resolutive team. They are always willing to help and support you in your cases, propose alternative ideas and solutions, and be honest and clear about your situation.’
An extremely high level of expertise, insight and experience that we as clients can capitalise on. Not least very quick responses to inquiries.’
Brækhusadvokater anerkjennes blant landets ledende advokater
I årets advokatundersøkelse, gjennomført av Finansavisen og Kapital Jus, anerkjennes Brækhusadvokater som ledende spesialister innen teknologi og digitalisering, internasjonale forhold, IP, varehandel, samt restrukturering og konkursrett.
– At våre advokater trekkes frem blant landets fremste innen områder som er strategisk viktige for vår virksomhet, er gledelig å se. Vi jobber målrettet med å bygge markedsledende fagmiljøer, spesielt innen teknologi og digitalisering, og internasjonale forhold. Disse rangeringene bekrefter at vi lykkes med vårt arbeid, sier managing partner Atle H. Carlsen.
Christoph Morck rangeres som landets syvende fremste internasjonale advokat, mens Stein E. Hove inntar femteplassen på listen over landets beste advokater innen teknologi og digitalisering.
Julius Berg Kaasin oppnår to plasseringer i årets undersøkelse. Han rangeres som nummer ti blant landets ledende advokater innen IP, og som nummer syv innen varehandel. Audun Kleppestø rangeres på fjerdeplass blant landets mest lovende talenter innen restrukturering og konkurs.
Jacob Winderen Lindegaard og Julius Berg Kaasin blir partnere i Brækhus
Det er med stor glede vi kunngjør at Jacob Winderen Lindegaard og Julius Berg Kaasin blir partnere i Brækhus fra 1. januar 2024. Opprykkene styrker sentrale satsningsområder i tråd med firmaets nye strategi.
Gjennom en nylig gjennomført strategiprosess har firmaet satt en ny retning for fremtiden. Strategien spisses og firmaet transformeres og moderniseres. Alt med henblikk på å kunne gi kundene de beste rådene og den beste kundeopplevelsen.
– Vi styrker vår internasjonale posisjon, styrker og spisser vår rådgivning på ny teknologi og styrker vår rådgivning for privatpersoner og familier som forvalter større verdier. Vi er derfor godt fornøyde med at Jacob Winderen Lindegaard og Julius Berg Kaasin blir partnere i Brækhus. De besitter viktig kompetanse og erfaring som støtter opp under vår strategi, sier managing partner Atle H. Carlsen.
Jacob Winderen Lindegaardleder Brækhus Family Office. Brækhus Family Office tilbyr juridisk rådgivning til familier som søker å bevare og overføre formue mellom generasjoner på en effektiv og skattemessig gunstig måte. Jacob og hans team bistår privatpersoner og familier som forvalter større verdier, ofte i komplekse saker på tvers av landegrenser. Jacob er spesialist innen bedriftsoverføringer, generasjonsskifter, arveplanlegging, arveoppgjør og økonomisk familierett.
Jacob har omfattende prosedyreerfaring og representerer klienter i rettsaker for domstolene innen arv og generasjonsskifte, spesielt ved verdsettelse av selskaper og eiendommer, og ved fordeling i forbindelse med gjennomføring av et skifte. Jacob bistår også i internasjonale familie- og arvesaker.
I tillegg er Jacob oppnevnt som bostyrer ved Oslo tingrett og har ansvar for offentlige skifteprosesser.
Jacob har er sterkt engasjement for filantropi og sitter i Fundraising Norges arveutvalg som juridisk fagansvarlig i kampanjen “Det gode testament”. Jacob er en av initiativtakerne for nettverket Arveforum og bistår jevnlig flere organisasjoner med alt fra enkle spørsmål innen arverett til å prosedere komplekse saker for domstolene.
Julius Berg Kaasin leder Brækhus’ satsning på immaterialrett (IP) og markedsføringsrett, og hjelper virksomheter med etablering, håndheving og kommersialisering av alle IP-rettigheter.
På kort tid har Julius bidratt til å etablere Brækhus som et ledende advokatfirma innen IP. Han og resten av teamet har høstet bred anerkjennelse i Norge og utlandet, og ble i år anerkjent som det beste norske advokatfirmaet i kategorien «varemerke» av Managing IP. Julius arbeider hovedsakelig med norske og internasjonale selskaper innen teknologi, varehandel, energi og legemiddelindustri og han har et utstrakt internasjonalt nettverk.
Julius har tidligere vært konsernadvokat i Stokke og senioradvokat i GjessingReimers. Han har bred prosedyreerfaring og har prosedert flere store IP-saker for domstolene. Julius viser stort engasjement for IP, hvor han har markert seg med en lang rekke artikler og foredrag, samt styreverv i flere sentrale IP-foreninger som NIR/AIPPI Norge, LES Scandinavia og NACG. I tillegg til IP og markedsføringsrett arbeider Julius også bredt innenfor varehandel og med kommersielle kontrakter.
Brækhus har bistått Swiss Diabetes Venture Fund med investering i Glucoset
Brækhus bistod Swiss Diabetes Venture Fund med dets investering i Glucoset. Glucoset er et norsk selskap som leverer instrumenter for kontinuerlig overvåking av blodsukker ved intensivavdelingene på sykehus.
Brækhus bistod Swiss Diabetes Venture Fund gjennom hele prosessen, inkludert juridisk due diligence og utarbeidelse av aksjekjøpsavtale (SPA), samt teknisk IP-due diligence i samarbeid med Onsagers.
Brækhus’ team ble ledet av Christoph Morck og Julius Kaasin.
Julius Berg Kaasin anerkjennes igjen av IAM Patent 1000
Hvert år identifiseres de ledende firmaene og enkeltpersoner over hele verden med kompetanse innen patentrett.
Også i årets utgave av IAM Patent 1000 mottar IP-ekspert Julius Berg Kaasin anerkjennelse innenfor fagområdet IP Transactions, hvor han omtales slik:
Providing end-to-end IP services at Brækhus Advokatfirma, Julius Berg Kaasin supports high-end players across the retail and technology sectors. The hard-hitting litigator is widely sought after for his commercial mindset when it comes to IP strategies and transactional needs.
IAM Patent er det ledende nettstedet for de som søker informasjon patent, i deres årlige rangering identifiseres ledende firmaene og enkeltpersoner over hele verden.
Rangeringene er basert på et omfattende kvalitativt arbeid som vektlegger dybdekunnskap, tilstedeværelse på markedet, positive tilbakemeldinger fra andre innen bransjen.
Rangeringen blir utført helt uavhengig av kommersielle hensyn.
Flytoget har nylig kommet seirende ut i en prinsipiell opphavsrettssak som gjaldt gjenbruk av kravspesifikasjoner i anbudsprosesser for IT-anskaffelser. En tidligere leverandør saksøkte Flytoget som hevdet at gjenbruk innebar brudd på deres opphavsrett. Dette var Oslo tingrett ikke enig i og frifant Flytoget. Advokat og assosiert partner Julius Berg Kaasin og advokatfullmektig Karna Fog fra Brækhus bisto Flytoget i saken.
Saken startet da Flytoget engasjerte konsulentselskapet Tellmann Executive Advisors for å hjelpe med en anskaffelsesprosess for IT-driftstjenester i 2013. Tellmann utarbeidet en kravspesifikasjon basert på sin egen mal i samarbeid med Flytoget.
Da Flytoget igjen skulle anskaffe tilsvarende tjenester i 2022, ønsket de å gjenbruke kravspesifikasjonen fra 2013 som et utgangspunkt. Dette ble ikke akseptert av Tellmann, og saksøkte Flytoget for urettmessig utnyttelse av deres åndsverk. Flytoget på sin side hevdet at avtalen fra 2013 gav dem rett til å gjenbruke kravspesifikasjonen i 2022. Flytoget hevdet også at kravspesifikasjonen ikke var beskyttet av opphavsrett og at det derfor ikke forelå noe inngrep.
Retten konkluderte med at Flytogets gjenbruk av kravspesifikasjonen var tillatt etter avtalen. Retten påpekte at avtalen gav Flytoget rett til å benytte resultater av tjenesten, og spesifikasjoner og lignende materiale var også eksplisitt angitt som slike resultater.
«Vi er fornøyde med at retten var enige med oss i at den aktuelle bruken fulgte klart av avtalen mellom partene», sier Assosiert partner og advokat Julius Berg Kaasin som sammen med advokatfullmektig Karna Fog bistod Flytoget i saken.
Avgjørelsen er nå rettskraftig, og gir nyttig veiledning av rettighetsregulering av materiale som utarbeides i anskaffelser og andre leveranseprosjekter, særlig på IT-området.
Denne saken illustrerer Brækhus sin betydelige kompetanse på IP-tvist. Det er verdt å merke seg at Brækhus forrige uke ble kåret til årets beste advokatfirma for varemerke av Managing IP Awards i London, en anerkjennelse som ytterligere understreker IP-teamets og ekspertise innen immaterielle rettigheter.
Brækhus kåret til årets beste advokatfirma for varemerke
I går kveld ble Brækhus kåret som vinner i Managing IP Awards’ årlige prisutdeling i London. I kategorien «Trademark (Law firms)» var Brækhus’ IP-team nominert sammen med andre markedsledende advokatfirmaer i Norge.
Prisen ble utdelt på en høytidelig seremoni med over 550 gjester var til stede i salen. Julius Berg Kaasin og Karna Fog var til stede og mottok prisen på vegne av IP-teamet i Brækhus.
– Vi er veldig stolte av anerkjennelsen som vårt IP-team nå har fått, sier Atle Carlsen managing partner i Brækhus. – Det er veldig inspirerende å se hvordan teamet på kort tid har bygget opp en sterk posisjon i en konkurranseutsatt bransje, legger han til.
Brækhus’ IP-team består av assosiert partner Julius Berg Kaasin, advokatfullmektigene Karna Fog, Ingvild Aarskog, advokat Josefine Ardem og assosiert partner Ida Brabrand. Teamet bistår norske og utenlandske selskaper med etablering, kommersialisering og håndheving av varemerker i både Norge og utlandet.
Managing IP Awards regnes som den ledende prisutdelingen innenfor immaterielle rettigheter (IP). Hvert år samler analytikere informasjon fra tusenvis av selskaper, IP-aktører og deres kunder gjennom intervjuer, e-post og nettundersøkelser. Managing IP Awards har blitt arrangert i atten år og dekker et bredt spekter av IP-områder i over 30 jurisdiksjoner.
Klikk her for å se alle vinnerne og flere bilder fra prisutdelingen.
Moderniseringsdirektivet kommer: Norske selskaper risikerer bøter på GDPR-nivå
EU ønsker å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, mye på grunn av økt ehandel. De nye reglene vil få store konsekvenser for norsk næringsliv.
EUs moderniseringsdirektiv tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, og stiller strengere krav til virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere. Regjeringen presenterte like før påske et lovforslag som tar sikte på å implementere direktivet i norsk rett.
I 2019 ble nye EU-regler om håndheving og modernisering av forbrukerbeskyttelse (Direktiv EU 2019/2161), bedre kjent som «moderniseringsdirektivet», vedtatt.
Direktivet tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, særlig på grunn av den økende handelen av varer og tjenester på nett.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utførte nordmenn i 2021 betalinger og overføringer med internasjonale betalingskort på nettet for 231 milliarder kroner. Dette utgjør ca. 53 prosent av den totale handelen med slike kort.
Moderniseringsdirektivet vil også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen. På bakgrunn av en omfattende høringsrunde la Regjeringen like før påske frem et lovforslag som tar sikte på å innføre moderniseringsdirektivet i norsk rett.
De nye reglene vil ha betydning for alle som selger varer og tjenester til forbrukere, og særlig de som driver netthandel. Foruten strengere regler for markedsføring overfor forbrukere innføres også skjerpede sanksjoner ved overtredelse av reglene, blant annet bøter inntil 4% av årlig konsernomsetning.
Alle virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere må derfor sette seg inn i og forberede seg på de nye reglene. Nedenfor finner du en overordnet gjennomgang av de viktigste endringene.
Strengere krav til salgsmarkedsføring og førpriser
Det innføres nye og strengere regler om å oppgi «før»-priser ved salg, tilbud og priskampanjer (salgsmarkedsføring). For det første stilles det krav til at førprisen må fremgå eksplisitt av salgsmarkedsføringen. Noe slikt absolutt krav gjelder ikke i dag.
Etter de nye reglene stilles det også krav om at det er den reelle førprisen som må oppgis. Dette er den laveste prisen produktet er solgt for i en viss periode før salget startet. Etter direktivet minimumskrav er denne perioden 30 dager. Departementet har foreslått å følge prismerkingsdirektivets hovedregel som har en referanseperiode på 30 dager. Tidligere var utgangspunktet i norsk rett, etter forvaltningspraksisen, en seksukersperiode. Departementet fremhever så at det nettopp er på grunn av en varierende praksis at de ønsker en ny regel som skal opprette en ny praksis som bygger på klare regler.
Ved fastsettelsen av reell førpris etter moderniseringsdirektivet er det også verdt å merke seg at salgsmarkedsføring overfor medlemmer av kundeklubber og lignende vil anses som markedsføring til allmenheten. Dette innebærer en endring av dagens praksis og Markedsrådets tidligere uttalelse om at en kan se bort fra medlems- og klubbtilbud ved fastsettelsen av reell førpris. Denne foreslåtte endringen kan medføre at en rabatt fremstår lavere enn den er, og kan ha påvirkning på forbrukernes kjøpevillighet.
Nye informasjonskrav for nettbaserte markedsplasser og prissammenligningstjeneste
Det innføres også flere nye informasjonskrav for markedsføring på nett for å sikre at forbrukerne tar informerte kjøpsbeslutninger. Kravene gjelder for alle nettbaserte markedsplasser, noe som foruten ordinære nettsider også inkluderer programvare i form av app’er.
Noen av de viktigste du som selger varer eller tjenester på nett må være klar over er:
Selger av varer og tjenester på nett må klart opplyse om selgere opptrer i næringsvirksomhet ettersom at felleseuropeiske forbrukerregler kun gjelder i slike tilfeller (ikke der selger opptrer privat);
Dersom selger benytter en automatisert beslutningsprosess for å sette prisen til forbruker må dette opplyses om;
Det innføres strengere krav til bruk av brukeromtaler. Nettbutikker må opplyse hva de gjør for å sikre at omtalene er ekte og lagt inn av faktiske personer, som har kjøpt det aktuelle produktet eller tjenester som kommenteres. Dette vil reguleres av markedsføringslovens «svarteliste» over hva som utgjør ulovlig urimelig handelspraksis.
For prissammenligningstjenester som gir brukerne mulighet til å søke etter ulike varer og tjenester på nett skal det opplyses om hvorfor opplysningene rangeres som de gjør. Dersom det er betalt for en høyere plassering eller bedre synlighet i søkeresultatet skal dette informeres om. Dette er også foreslått regulert av Markedsføringslovens «svarteliste».
Moderniseringsdirektivet gjelder også for digitale tjenester der forbrukerens motytelse er personopplysninger
Dagens markedsførings- og forbrukervernregler gjelder som utgangspunkt der forbrukerens motytelse er betaling med penger. Rettighetene som følger av moderniseringsdirektivet får også anvendelse i de tilfeller der motytelsen er personopplysninger, slik dette er definert i GDPR. Dette innebærer blant annet at gratistjenester som e-post, skylagring, sosiale medier, spill og strømmetjenester hvor forbrukeren får tilgang på tjenesten mot registrering av sine personopplysninger, også vil omfattes.
Forbrukerne skal dermed blant annet få mer informasjon før avtale om slike tjenester (og varer) inngås, og at angreretten på 14 dager gjelder også her.
Angrerettloven vil, etter departementets vurdering, få anvendelse når forbrukeren har avgitt personopplysninger og allerede på tidspunktet forbrukeren påtar seg å avgi personopplysninger – altså før forbrukeren faktisk avgir personopplysninger.
Strengere sanksjoner ved brudd på reglene – Overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årlig konsernomsetning
Den endringen som nok vil få mest oppmerksomhet er den betydelige skjerpingen av sanksjonsreglene ved brudd på de nye reglene.
Dersom virksomheten bryter reglene i moderniseringsdirektivet risikerer de overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årlig konsernomsetning eller 25 millioner der opplysninger om årsomsetningen ikke er tilgjengelig eller der dette gir et høyere beløp enn 4 % av årsomsetningen.
Det innføres med andre ord sanksjonsregler på GDPR-nivå, noe som understreker EUs intensjon om å styrke forbrukernes rettigheter, særlig på nett.
Departementet har foreslått å innføre norske gjennomføringsregler for gebyrer, som er vesentlig strengere enn kravene fra Moderniseringsdirektivet. Dette gjelder bl.a.
For rent nasjonale saker, som ikke berører forbrukere i andre medlemsland, er det foreslått at reglene om minste maksgebyr gjelde tilsvarende.
Det er foreslått at det ikke skal differensieres mellom brudd på ulike regler i angrerettloven og markedsføringsloven, slik at bestemmelsene i disse lovene også skal omfattes av reglene om minste maksgebyr.
Bakgrunnen for de nye sanksjonsreglene er at dagens europeisk sanksjonsnivåer varierer voldsomt, også innbyrdes i de enkelte landene. Illustrerende for dette er at Forbrukertilsynet i en nylig sak mot tre kosmetikkaktørers Black Friday-markedsføring valgte å legge seg på et nivå tett opp mot det som legges opp til etter moderniseringsdirektivet. Selv om det etter vår oppfatning gjenstår det å se om disse gebyrene blir stående ved evt. vedtak og senere domstolsbehandling etter dagens regler, er det ingen tvil om at dette er et varsel om det som vil komme etter implementeringen av moderniseringsdirektivet i Norge.
Det vil derfor kunne lønne seg for alle norske virksomheter å sette seg inn i de nye reglene i god tid før de trer i kraft.
Denne artikkelen ble først publisert den 24. mai 2023 i Martech24.
Hvert år vurderes og rangeres advokatfirmaer over hele verden av Legal 500. Rangeringene baseres på tilbakemeldinger fra klienter og andre markedsundersøkelser. I årets utgave av Legal 500 blir Brækhus rangert som Leading Firm.
I år blir 15 av våre advokater, fordelt på 6 fagområder, anerkjent i årets utgave av Legal 500. I tillegg utpekes assosiert partner Alexander Mollan til ‘Next Generation Partner’ for sin ekspertise på fagområde TMT (Teknologi, media og telekommunikasjon).
Fagområdene vi anerkjennes innen er kjernevirksomhetsområder for Brækhus hvor vi har sterke kompetansemiljøer. Vi er derfor svært stolte av å være bli løftet frem av Legal 500.
Seks Brækhusadvokater anerkjennes i åtte kategorier i advokatundersøkelsen
I årets advokatundersøkelse i regi av Kapital trekkes advokater i Brækhus frem som noen av landets fremste.
Christoph Morck rangeres som landets sjette fremste internasjonal advokat. Stein E. Hove tar niendeplassen på listen over landets beste advokater innen teknologi og digitalisering, og Christian Bendiksen rangeres på fjerdeplass på listen over lovende talenter innen teknologi og digitalisering. Frank C. Aase kommer inn på tiendeplass på listen over landets fremste advokater innen restrukturering og konkursrett. Frank rangeres i tillegg høyest på en 1. plass på listen over landets mest lovende talenter innen bank og finans.
Julius Berg Kaasin får i år to plasseringer i advokatundersøkelsen. Han rangeres får 1. plass som landets mest lovende talent innen varehandel, og han får også en andreplass på listen over lovende talenter innen immaterialrett. Audun Kleppestø er nykommer i Finansavisens Advokatundersøkelse og rangeres på en fjerdeplass på listen over landets mest lovende talent innenfor restrukturering og konkursrett.
– Det er både inspirerende og veldig gledelig å se at fagmiljøet i Brækhus anerkjennes av bransjen! Vi er stolte av alle våre rangeringer og det faktum at vi lykkes med å bygge sterk og etterspurt fagkompetanse innen bank/finans, restrukturering og konkursrett, og teknologi og digitalisering, varehandel, immaterialrett og i tillegg til et sterkt internasjonalt fokus, sier styreleder i Brækhus Christoph Morck.
Digitalytelsesloven trådte i kraft den 1. januar og tar sikte på å modernisere den digitale forbrukerretten, og stiller strengere krav til virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere.
Loven gjennomfører EU direktivet om levering av digitale ytelser til forbrukere (dir. 2019/770) som ble vedtatt 20. mai 2019. Formålet med direktivet er å styrke forbrukernes rettigheter ved kjøp av digitale tjenester og innhold, og harmonisere et lappeteppe av ulike nasjonale regler innenfor EUs indre marked.
Hva gjelder digitalytelsesloven?
Loven gjelder for alle bedrifter som leverer digitalt «innhold» og «ytelser» mot «vederlag» i forbrukerforhold. Dette kan omfatte bredt, og inkluderer eksempelvis film- og musikkstrømming, nettspill, e-bøker og skylagringstjenester.
Foruten «vederlag» i form av penger omfattes også betaling i form av kryptovaluta og tilgang til dine personopplysninger (unntak i tilfeller der dette behandles utelukkende for å kunne levere en tjeneste). Dette innebærer at også digitale tjenester som sosiale medier, e-handelsplattformer og kommunikasjonstjenester omfattes av loven.
Generelt vil enhver digital tjeneste eller innhold leveres eller utføres ved elektroniske midler og som er ment for bruk av forbrukere, bli påvirket av direktivet. Loven må derimot avgrenses mot salg av fysiske produkter («ting») – dette vil fortsatt bli regulert av forbrukerkjøpsloven. Ved kombinerte produkter er det avgjørende, anvendes loven på den delen av avtalen som gjelder digitale ytelser.
Hva er de viktigste endringene som følger av digitalytelsesloven?
Digitalytelsesloven bringer med seg en rekke endringer som stiller både krav til leverandørene og gir rettigheter til forbrukeren. De viktigste endringene er kort oppsummert:
Krav til ytelsen – forbrukeren skal kunne forvente at den digitale ytelsen eller innholdet som kjøpes skal svare til det som er avtalt og de formål, forventninger, og funksjoner m.m. som forbrukeren har grunn til å forvente.
Pris – prisstigning må ha grunnlag i standardvilkårene. Dersom prisene stiger høyere enn konsumprisindeksen (KPI) har forbrukeren krav på å si opp tjenesten kostnadsfritt.
Mangler – forbrukeren vil kunne kreve alminnelig misligholdsbeføyelser ved levering av digitale ytelser og innhold som er mangelfulle. Dette inkluderer prisavslag, heving, omlevering, avhjelp, tilbakeholdsrett, og erstatning.
Erstatning – forbrukere kan kreve erstatning for ikke ubetydelige ulemper uten at det foreligger økonomisk tap.
Endringer – endringer må ha grunnlag i standardvilkårene og forbrukeren må informeres. Endringer som påvirker forbrukeren negativt på en «ikke uvesentlig måte» kan heves.
Oppsigelse og bindingstid – en forbruker kan ikke bindes til f.eks. en tjeneste i mer enn 6 måneder. Løpende abonnementsforhold skal avsluttes dersom forbrukeren ikke bruker tjenesten på 6 måneder.
Digitalytelsesloven – veien videre
Digitalytelsesloven er et ledd i en større endring som kommer fra EU hvor det vil stilles strenge krav til leverandører av digitalt innhold og tjenester overholder, slik at alle forbrukere i EU beskyttes av de samme reglene.
De nye reglene vil føre med seg sterkere særlig behov for juridisk behov for revidering av standardvilkår og gjennomføring av endringer av innhold og pris.
Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller trenger bistand i forbindelse med den nye digitalytelsesloven.
Brækhus har lenge bistått ulike norske retailere, dagligvarekjeder og andre internasjonale virksomheter i bransjen som ønsker å etablere seg i Norge. Med Julius Berg Kaasin og Christian Bendiksen i spissen styrker nå Brækhus sin satsning innen varehandel og retail.
Varehandelen er en bransje som er i stadig utvikling. De siste årene har bransjen vært preget av nye omsetningsmåter, endrede forsyningslinjer, økt global konkurranse og nye netthandelsplattformer. Bransjen må også manøvrere innenfor et fragmentarisk regelverk og sammen med et utfordrende kommersielt terreng er det viktig med effektiv og praktisk juridisk rådgivning. Brækhus har lang praktisk erfaring fra bransjen, og har gjennom en årrekke allerede bistått flere av de store norske retailkjedene i Norge.
Etter å ha bistått aktører over tid har vi fått innsikt i de typiske forretningsmessige og juridiske problemstillingene som bransjeaktørene møter. Dette gir oss mulighet til å gi målrettede og strategiske råd som ivaretar konkurransekraft og kommersielle interesser, sier
Julius Berg Kaasin, assosiert partner i brækhus
Brækhus’ juridiske bistand til aktører i varehandel- og retailbransjen dekker flere av aktørenes virksomhetsforhold som f.eks. utarbeidelse, forhandling og revisjon av kommersielle avtaler, til produktansvar, personvern, konkurranseregler, immaterielle rettigheter, markedsføringsrett, forbrukervern, skatt og selskapsrettslige forhold.
I spissen av Brækhus sin satsning på varehandel- og retailbransjen er Julius Berg Kaasin som har bistått en rekke store bransjeaktører. Som tidligere konsernadvokat i Stokke har han også et unikt innblikk og direkte førstehåndserfaring inn i bransjen. Finansavisen omtaler Julius som årets «lovende talent» innen Varehandel i forbindelse med advokatundersøkelsen 2022.
Med på laget er også partner og advokat Christian Bendiksen som har mangeårig erfaring med å bistå aktører i varehandel- og retailbransjen. Han har særlig erfaring med å bistå med juridiske og kommersielle utfordringer knyttet til teknologi og konkurranserettslig forhold.
Det nye direktivet tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, og stiller strengere krav til virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere.
I 2019 ble nye EU-regler om håndheving og modernisering av forbrukerbeskyttelse (Direktiv EU 2019/2161), bedre kjent som «moderniseringsdirektivet», vedtatt. Direktivet tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, særlig på grunn av den økende handelen av varer og tjenester på nett. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utførte nordmenn i 2021 betalinger og overføringer med internasjonale betalingskort på nettet for 231 milliarder kroner. Dette utgjør ca. 53 prosent av den totale handelen med slike kort.
Moderniseringsdirektivet vil også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen, og er ventet å bli implementert i norsk rett i løpet av 2023. De nye reglene vil ha betydning for alle som selger varer og tjenester til forbrukere, og særlig de som driver netthandel. Foruten strengere regler for markedsføring overfor forbrukere innføres også skjerpede sanksjoner ved overtredelse av reglene, blant annet bøter inntil 4% av årlig konsernomsetning.
Alle virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere må derfor sette seg inn i og forberede seg på de nye reglene. Nedenfor finner du en overordnet gjennomgang av de viktigste endringene.
Strengere krav til salgsmarkedsføring og førpriser
Det innføres nye og strengere regler om å oppgi «før»-priser ved salg, tilbud og priskampanjer (salgsmarkedsføring). For det første stilles det krav til at førprisen må fremgå eksplisitt av salgsmarkedsføringen. Noe slikt absolutt krav gjelder ikke i dag.
Etter de nye reglene stilles det også krav om at det er den reelle førprisen som må oppgis. Dette er den laveste prisen produktet er solgt for i en viss periode før salget startet. Etter direktivet minimumskrav er denne perioden 30 dager, men i det norske høringsforslaget er det foreslått å lovfeste perioden til 6 uker. Dette er en videreføring av utgangspunktet etter dagens forvaltningspraksis, selv om det i dag kan utøves et visst skjønn ved den nærmere fastsettelsen i det enkelte tilfelle. Den foreslåtte 6-ukersperioden vil ikke gjelde for sesongvarer som for eksempel jule- og påskevarer.
Ved fastsettelsen av reell førpris etter moderniseringsdirektivet er det også verdt å merke seg at salgsmarkedsførings overfor medlemmer av kundeklubber og lignende vil anses som markedsføring til allmenheten. Dette innebærer en endring av dagens praksis og Markedsrådets tidligere uttalelse om at en kan se bort fra medlems- og klubbtilbud ved fastsettelsen av reell førpris. Denne foreslåtte endringen kan medføre at en rabatt fremstår lavere enn den er, og kan ha påvirkning på forbrukernes kjøpevillighet.
Nye informasjonskrav for nettbaserte markedsplasser og prissammenligningstjenester
Det innføres også flere nye informasjonskrav for markedsføring på nett for å sikre at forbrukerne tar informerte kjøpsbeslutninger. Kravene gjelder for alle nettbaserte markedsplasser, noe som foruten ordinære nettsider også inkluderer programvare i form av app’er.
Noen av de viktigste du som selger varer eller tjenester på nett må være klar over er:
Selger av varer og tjenester på nett må klart opplyse om selgere opptrer i næringsvirksomhet ettersom at felleseuropeiske forbrukerregler kun gjelder i slike tilfeller (ikke der selger opptrer privat);
Dersom selger benytter en automatisert beslutningsprosess for å sette prisen til forbruker må dette opplyses om;
Det innføres strengere krav til bruk av brukeromtaler. Nettbutikker må opplyse hva de gjør for å sikre at omtalene er ekte og lagt inn av faktiske personer, som har kjøpt det aktuelle produktet eller tjenester som kommenteres. Dette vil reguleres av markedsføringslovens «svarteliste» over hva som utgjør ulovlig urimelig handelspraksis.
For prissammenligningstjenester som gir brukerne mulighet til å søke etter ulike varer og tjenester på nett skal det opplyses om hvorfor opplysningene rangeres som de gjør. Dersom det er betalt for en høyere plassering eller bedre synlighet i søkeresultatet skal dette informeres om. Dette er også foreslått regulert av Markedsføringslovens «svarteliste».
Moderniseringsdirektivet gjelder også for digitale tjenester der forbrukerens motytelse er personopplysninger
Dagens markedsførings- og forbrukervernregler gjelder som utgangspunkt der forbrukerens motytelse er betaling med penger. Rettighetene som følger av moderniseringsdirektivet får også anvendelse i de tilfeller der motytelsen er personopplysninger, slik dette er definert i GDPR. Dette innebærer blant annet at gratistjenester som e-post, skylagring, sosiale medier, spill og strømmetjenester hvor forbrukeren får tilgang på tjenesten mot registrering av sine personopplysninger, også vil omfattes.
Forbrukerne skal dermed blant annet få mer informasjon før avtale om slike tjenester (og varer) inngås, og at angreretten på 14 dager gjelder også her.
Strengere sanksjoner ved brudd på reglene – Overtredelsesgebyr på inntil 4% av årlig konsernomsetning
Den endringen som nok vil få mest oppmerksomhet er den betydelige skjerpingen av sanksjonsreglene ved brudd på de nye reglene. Dersom virksomheten bryter reglene i moderniseringsdirektivet risikerer de overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årlig konsernomsetning eller 25 millioner der dette er høyere enn 4 %. Det innføres med andre ord sanksjonsregler på GDPR-nivå, noe som understreker EUs intensjon om å styrke forbrukernes rettigheter, særlig på nett.
Bakgrunnen for de nye sanksjonsreglene er at dagens europeisk sanksjonsnivåer varierer voldsomt, også innbyrdes i de enkelte landene. Illustrerende for dette er at Forbrukertilsynet i en nylig sak mot tre kosmetikkaktørers Black Friday-markedsføring valgte å legge seg på et nivå tett opp mot det som legges opp til etter moderniseringsdirektivet. Selv om det etter vår oppfatning gjenstår det å se om disse gebyrene blir stående ved evt. vedtak og senere domstolsbehandling etter dagens regler, er det ingen tvil om at dette er et varsel om det som vil komme etter implementeringen av moderniseringsdirektivet i Norge.
Det vil derfor kunne lønne seg for alle norske virksomheter å sette seg inn i de nye reglene i god tid før de trer i kraft neste år.
Brækhus eksperter har spesialkompetanse på markedsføringsrett og forbrukerrett, og bistår blant annet noen av Norges største virksomheter innen nettbasert varehandel og tjenesteyting. Ta gjerne kontakt med oss for en prat om hvordan din virksomhet best kan forberede og innrette seg på de nye reglene.
