Forhandlinger i ekspropriasjonssaker: Fra innledende kontakt til avtale

Forhandlinger i ekspropriasjonssaker: Fra innledende kontakt til avtale

Når det offentlige eller andre (i denne konteksten kalt «ekspropriant») ønsker å erverve eiendommen din, for eksempel til en ny vei, jernbane eller annen infrastruktur, forsøker de oftest å komme til enighet med deg først.

Denne artikkelen er første del i vår serie om ekspropriasjonssaker fra A til Å. Denne artikkelen forklarer hvordan forhandlingsprosessen vanligvis foregår, og hva du bør gjøre når du befinner deg i den. Les hele artikkelserien her.

Hvordan starter en ekspropriasjonssak?

Innledningsvis mottar du gjerne et brev eller en telefon fra en grunnerverver på vegne av eksproprianten. Her får du informasjon om at de ønsker å erverve deler av eller hele eiendommen din, eller andre aspekter ved ervervet.

Deretter er det vanlig å bli invitert til et møte eller en befaring. Her presenterer grunnerververen tiltaket og hva de ønsker å erverve. Det kan dreie seg om et midlertidig eller permanent erverv av deler av eiendommen, en bruksrett (for eksempel til å legge en ledning eller en veirett) eller erverv av hele eiendommen.

Hvordan foregår forhandlinger om erstatningen?

Etter den innledende kontakten begynner selve forhandlingene om erstatningen. Grunnerververen sender gjerne et tilbud. Erstatningen skal dekke det økonomiske tapet du lider, som utmåles etter salgsverdi, bruksverdi eller gjenervervsverdien. Eventuelle relevante ulemper på resteiendommen kommer i tillegg, og relevante fordeler skal trekkes fra.

Det er viktig å huske at det første tilbudet ikke er fasiten. Du har full rett til å forhandle, be om begrunnelse og komme med egne beregninger. Forhandlingsperioden kan vare fra noen uker til flere måneder.

Frivillig avtale eller formell ekspropriasjon, hva er forskjellen?

Forhandlingsprosessen kan ende på to måter:

  1. Det inngås ikke frivillig avtale: Da kreves det ekspropriasjonsvedtak, som betyr at eiendommen tas med tvang. Deretter utmåles erstatningen ved et ekspropriasjonsskjønn, som betyr at domstolen fastsetter erstatningen. Dette skal vi se nærmere på i den andre artikkelen i serien.
  2. Det inngås frivillig avtale. Dette kan være en kjøpekontrakt, der dere blir enige om alle vilkår. Alternativt kan avtalen være en avtale om forhåndstiltredelse og avtaleskjønn, der dere er enige om at eiendommen erverves og at eksproprianten gis tilgang til eiendommen, men at domstolen utmåler erstatningen. Dette skal vi se nærmere på i den tredje artikkelen i serien.

Praktiske tips i forhandlingsfasen

  • Du trenger ikke takke ja til det første tilbudet. Be gjerne om tid til å vurdere.
  • Sørg for at alle tilbud, betingelser og begrunnelser også gis skriftlig.
  • Undersøk om du påføres andre tap enn bare selve arealet du mister. Vil inngrepet påvirke adkomsten din? Redusere utsikten? Gjøre resteiendommen vanskeligere å bruke eller selge? Forhindre utviklingsmuligheter?
  • Vurder å innhente en egen verdivurdering. Det gir deg et bedre grunnlag og større tyngde i forhandlingene. Det gir deg også økt trygghet når du skal vurdere om du vil akseptere tilbudet eller ikke.
  • Spør om kostnadsdekning. Du har krav på å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til advokat og eventuelt takstmann ved forvaltnings- og skjønnsprosessen. I forhandlingsfasen avtales dette nærmere gjennom et dekningstilsagn. Avklar omfanget tidlig. Går saken til skjønn, er det skjønnsretten som avgjør hva som er rimelige og nødvendige utgifter i saken.
  • Kontakt advokat tidlig. En advokat med erfaring fra ekspropriasjonssaker kan hjelpe deg å vurdere tilbudet og forstå hva du har krav på, samt gjennomføre forhandlingene.

Står du i forhandlinger?

Står du i forhandlinger med en ekspropriant, eller har du nylig blitt kontaktet om at eiendommen din kan bli berørt? Våre advokater har erfaring med forhandlinger i ekspropriasjonssaker og kan bistå deg med å vurdere tilbudet du har fått, og sikre at dine interesser blir tatt hensyn til fra start.

Ta direkte kontakt med en av våre advokater, eller fyll ut kontaktskjemaet under, så hjelper vi deg videre.

Ingerid Eidesvik Lie
Partner
Eiendom, Eiendomsforvaltning, boligrett og utleie, Eiendomsutvikling, Ekspropriasjon og skjønn

This field is for validation purposes and should be left unchanged.
Navn*

Ekspropriasjonsvedtak og forhåndstiltredelse: Hva betyr det for deg?

Ekspropriasjonsvedtak og forhåndstiltredelse: Hva betyr det for deg?

Hva skjer hvis du og den som ønsker å erverve eiendommen din (eksproprianten) ikke kommer til enighet? I så fall kan eksproprianten gå videre med en formell prosess for å få gjennomført ervervet, uavhengig av om du som grunneier samtykker.

Denne artikkelen, den andre i vår serie om ekspropriasjonssaker fra A til Å, forklarer hva som skjer dersom forhandlingene ikke fører frem, og hva ekspropriasjonsvedtak og forhåndstiltredelse innebærer.
Se hele artikkelserien her.

Hvordan søkes det om ekspropriasjon?

Hvis forhandlingene ikke fører frem, kan eksproprianten søke hos kompetent myndighet om tillatelse til å gjennomføre ekspropriasjon med tvang. Hvilken myndighet som avgjør, varierer etter hvilken lov som gjelder for tiltaket.

Svært mange ekspropriasjoner vedtas med hjemmel i reguleringsplan, og da er det kommunen som fatter vedtak om ekspropriasjon.

Får du si din mening før vedtaket fattes?

Før vedtaket fattes, skal du som grunneier varsles og du får mulighet til å komme med dine synspunkter. Dette er din sjanse til å fortelle myndighetene hva inngrepet faktisk betyr for deg, og å peke på eventuelle feil eller mangler i søknaden.

Hva innebærer selve ekspropriasjonsvedtaket?

Ekspropriasjonsvedtaket er det formelle vedtaket om at eiendommen din, eller deler av den, kan eksproprieres. Vedtaket avgjør derimot ikke hva du skal få i erstatning. Vedtaket innebærer at eksproprianten har rett til å gjennomføre ervervet med tvang. Vilkåret for ekspropriasjon er at tiltaket innebærer flere fordeler enn ulemper, samt at formålet det eksproprieres til fordel for er gyldig.

Erstatningen avgjøres gjennom et ekspropriasjonsskjønn der skjønnsretten (domstolen) fastsetter beløpet. I ekspropriasjonsskjønnet har du også muligheten til å argumentere for at ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig.

Du har krav på dekning av nødvendige sakskostnader ved forvaltningssaken som gjelder ekspropriasjonsvedtaket. Dette omfatter ikke den forutgående planprosessen.

Kan du klage på ekspropriasjonsvedtaket?

Du kan klage på ekspropriasjonsvedtaket. Klagefristen er tre uker fra vedtaket kom frem til deg. Klagen sendes til vedtaksmyndigheten, som sender den videre til klageinstansen. For eksempel er Statsforvalteren klageinstans ved ekspropriasjon som er vedtatt av kommunen med hjemmel i reguleringsplan.

Dersom klagen ikke fører frem, kan som nevnt vedtakets gyldighet angripes i ekspropriasjonsskjønnet.

Du har også krav på dekning av nødvendige sakskostnader i klagesaken, med mindre du klaget uten god grunn.

Hva er forhåndstiltredelse, og hva betyr det for deg?

I de fleste saker søker eksproprianten også om forhåndstiltredelse. Forhåndstiltredelse er en tillatelse til å ta eiendommen i bruk før erstatningen er fastsatt. Det er praktisk, fordi store prosjekter som vei- og jernbaneutbygging ikke kan vente på at en skjønnsprosess er avsluttet i domstolen. En skjønnsprosess kan pågå over flere år.

Forhåndstiltredelse krever et eget vedtak, og du har rett til å uttale deg. For å få tillatelse til å forhåndstiltre må i utgangspunktet skjønn være krevd, det vil si at eksproprianten må ha tatt ut en skjønnsbegjæring som starter prosessen i domstolen. Det er gjort unntak der det vil innebære urimelige tidsulemper å vente på at eksproprianten begjærer skjønn.

Som vilkår for tiltredelse kan du kreve at eksproprianten betaler et forskudd på erstatningen. Blir ikke du og eksproprianten enige om forskuddets størrelse, er det vedtaksmyndigheten som bestemmer. Du har også klagerett på vedtaket om forhåndstiltredelse. Klagen sendes til vedtaksmyndigheten, som videresender til klageinstansen.

Dersom endelig erstatning blir høyere enn et eventuelt forskudd, har du krav på avsavnsrenter (erstatning for rentetap) for overskytende fra tiltredelsestidspunktet og frem til endelig erstatning blir utbetalt. Dette ser vi nærmere på i senere artikler.

Det er tidspunktet for forhåndstiltredelse som legges til grunn når erstatningen skal fastsettes. Det er altså eiendommens verdi på det tidspunktet eksproprianten tar over eiendommen som er utgangspunktet for utmålingen.

Praktiske tips ved ekspropriasjonsvedtak og forhåndstiltredelse

  • Når du blir varslet om ekspropriasjonen, bør du bruke muligheten til å gi dine innspill. Beskriv konkret hva inngrepet betyr for deg, hvilke ulemper det medfører, og eventuelle feil du mener er gjort.
  • Når du mottar ekspropriasjonsvedtaket, må du merke deg klagefristen. Tre uker er ikke lang tid, og fristen løper fra vedtaket kom frem til deg.
  • Dersom det er gitt tillatelse til forhåndstiltredelse, bør du kreve forskudd på erstatningen om du mener du har krav på erstatning. Er du i tvil om kravet eller summen, bør du ta kontakt med advokat.
  • En advokat med erfaring fra ekspropriasjon kan hjelpe deg å vurdere om vilkårene for ekspropriasjon er oppfylt, om du bør klage, og hva som er et rimelig forskudd på erstatningen ved forhåndstiltredelse.

Har du mottatt et ekspropriasjonsvedtak?

Har du mottatt et ekspropriasjonsvedtak, eller blitt varslet om forhåndstiltredelse? Våre advokater har erfaring med ekspropriasjonsvedtak og kan bistå deg med å vurdere om vilkårene for ekspropriasjon er oppfylt, om du bør klage, og hva som er et rimelig forskudd på erstatningen.

Ta direkte kontakt med en av våre advokater, eller fyll ut kontaktskjemaet under, så hjelper vi deg videre.

Ingerid Eidesvik Lie
Partner
Eiendom, Eiendomsforvaltning, boligrett og utleie, Eiendomsutvikling, Ekspropriasjon og skjønn

This field is for validation purposes and should be left unchanged.
Navn*

Avtaler i ekspropriasjonssaker: Kjøpekontrakt, avtale om forhåndstiltredelse og avtaleskjønn

Avtaler i ekspropriasjonssaker: Kjøpekontrakt, avtale om forhåndstiltredelse og avtaleskjønn

Selv om forhandlingene ikke ender i full enighet om alt, betyr ikke det nødvendigvis at saken må gå hele veien til domstolen. Du og eksproprianten kan inngå ulike typer avtaler, alt fra en vanlig kjøpekontrakt til en avtale om forhåndstiltredelse og avtaleskjønn der erstatningen overlates til retten. Her ser vi nærmere på hva disse avtaletypene innebærer, og hva du bør tenke på før du signerer.

Denne artikkelen, den tredje i vår serie om ekspropriasjonssaker fra A til Å, handler om de avtalene som kan inngås mellom deg og eksproprianten, og hva du bør tenke på før du signerer. Se hele serien her.

Hvilke typer avtaler kan inngås i en ekspropriasjonssak?

Når eksproprianten (den som ønsker å erverve eiendommen din) og du forhandler, kan dere lande på to ulike typer løsninger. Hvilket alternativ som er aktuelt, avhenger av hvor mye dere er enige om.

Kjøpekontrakt: full enighet

En kjøpekontrakt brukes når dere er enige om alt: hva som skal erverves, hva du skal få i erstatning, og eventuelle andre vilkår. Kontrakten fungerer som en vanlig kjøpekontrakt ved et eiendomskjøp. Når den er signert, er saken avgjort uten at domstolen trenger å bli involvert.

Dette er den mest forutsigbare løsningen for begge parter. Du vet hva du får, og du slipper en lang rettsprosess.

Avtale om forhåndstiltredelse og avtaleskjønn: enige om overtakelsen, ikke om prisen

En avtale om forhåndstiltredelse og avtaleskjønn brukes når dere er enige om at eksproprianten skal få overta eller bruke eiendommen din, men ikke om hva du skal ha i erstatning. Dette er i prinsippet to separate avtaler, men inngås ofte sammen.

Å avtale forhåndstiltredelse er praktisk i de fleste prosjekter. Vegutbygging, jernbane og kraftlinjer kan ikke alltid vente på at partene blir enige om erstatningen. Avtale om forhåndstiltredelse kombineres ofte med en avtale om avtaleskjønn, som er en avtale om at erstatningen skal fastsettes av skjønnsretten (domstolen).

Fordelen med avtale om forhåndstiltredelse og avtaleskjønn sammenlignet med ekspropriasjonsskjønn, er at du har muligheten for å forhandle frem vilkår i avtalen. Disse vilkårene kan for eksempel være minsteerstatninger, tiltak på eiendommen og forskudd på erstatningen.

Prosessen rundt avtalene

Først forhandler du og eksproprianten, og forsøker å bli enige. Dette behandlet vi nærmere i den første artikkelen i serien.

I forhandlingsfasen er det viktig å avklare hva dere er enige om: Er dere enige om alt? Da kan dere inngå en kjøpekontrakt. Er dere kun enige om selve overtakelsen og uenige om erstatningen? Da er en avtale om forhåndstiltredelse og avtaleskjønn aktuell.

Deretter nedfelles avtalen skriftlig og signeres av begge parter. Avtalen gir eksproprianten rett til å ta eiendommen i bruk.

Dersom dere inngikk en avtale om forhåndstiltredelse og avtaleskjønn, fastsettes erstatningen av skjønnsretten (domstolen). I skjønnsretten kan du legge frem ditt syn på erstatningen, og retten avgjør hva som er riktig erstatning.

Hva bør du tenke på før du signerer?

  • Les nøye gjennom avtalen før du signerer. Hva inngår i erstatningen? Dekker den bare verditap som følge av tap av areal, eller også ulemper på resten av eiendommen og andre relevante tap?
  • Kan det avtales at eksproprianten gjør tiltak på eiendommen din som reduserer ulempene? Det er ofte større verdi i å få arbeid utført enn å få en erstatning og måtte ta risikoen for at beløpet holder til å rette opp ulempene.
  • Vurder forskudd. Signerer du en tiltredelsesavtale, bør du be om et forskudd på forventet erstatning, slik at du slipper å vente på skjønnet før du kompenseres.
  • Ikke signer under tidspress. Be om tid til å vurdere, og ta kontakt med advokat dersom du er i tvil om innholdet eller konsekvensene av det du skriver under på.

Skal du signere en avtale?

Har du fått forelagt en kjøpekontrakt eller en avtale om forhåndstiltredelse og avtaleskjønn? Våre advokater har erfaring med slike avtaler og kan gå gjennom innholdet med deg, slik at vilkårene blir til ditt beste før du signerer.

Ta direkte kontakt med en av våre advokater, eller fyll ut kontaktskjemaet under, så hjelper vi deg videre.

Ingerid Eidesvik Lie
Partner
Eiendom, Eiendomsforvaltning, boligrett og utleie, Eiendomsutvikling, Ekspropriasjon og skjønn

This field is for validation purposes and should be left unchanged.
Navn*

Domstolsprosessen i ekspropriasjonssaker: Ekspropriasjonsskjønn og avtaleskjønn

Domstolsprosessen i ekspropriasjonssaker: Ekspropriasjonsskjønn og avtaleskjønn

Når partene ikke blir enige om erstatningen, eller når grunneier ønsker å bestride selve ekspropriasjonen, er det domstolen som avgjør saken gjennom et skjønn. Prosessen skiller seg noe fra en vanlig sivil sak, og det er flere viktige steg og frister å være klar over. Her gir vi en overordnet innføring i hvordan ekspropriasjonsskjønn og avtaleskjønn foregår i retten.

Denne artikkelen, den fjerde i vår serie om ekspropriasjonssaker fra A til Å, forklarer hva som skjer når saken havner i retten, enten fordi partene ikke ble enige om erstatningen, eller fordi grunneier vil bestride ekspropriasjonen. Se hele serien her.

Hva er forskjellen på ekspropriasjonsskjønn og avtaleskjønn?

Det finnes to typer skjønn i ekspropriasjonssaker. Felles for begge typer skjønn er at det er eksproprianten (ofte staten, fylkeskommunen eller kommunen) som begjærer det, det vil si setter domstolsprosessen i gang.

  • Den første er ekspropriasjonsskjønn. Dette er den «tvangsbaserte» varianten, der den som erverver eiendommen (eksproprianten) har fått et ekspropriasjonsvedtak og krever at retten fastsetter erstatningen. Her kan du ikke bare si din mening om beløpet, du kan også anføre at selve ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig. Med andre ord: har du ment at ekspropriasjonen var ulovlig fra starten, er dette en mulighet til å få avgjort spørsmålet.
  • Den andre er avtaleskjønn. Dette er prosessen som settes i gang når du og eksproprianten har inngått en avtale om forhåndstiltredelse og avtaleskjønn. Dere er enige om at eksproprianten kan overta eiendommen, men overlater til domstolen/skjønnsretten å fastsette erstatningen fordi dere ikke kommer til enighet. I denne prosessen er selve ervervet allerede avtalt mellom partene, og retten behandler bare hva du skal ha i erstatning.

Hvordan foregår skjønnsprosessen i retten?

Det første som skjer er at eksproprianten utarbeider en skjønnsbegjæring, som sendes til tingretten.

Når domstolen har mottatt skjønnsbegjæringen blir den deretter forkynt for deg, og du får en frist for å uttale deg. Deretter er det ordinær saksforberedelse, med bevisfremleggelser og planlegging av skjønnsforhandlingen.

Noen uker, ofte tre, før hovedforhandlingen avsluttes saksforberedelsen. Dette er som hovedregel partenes siste frist til å fremlegge bevis og komme med nye påstandsgrunnlag.

Under skjønnsforhandlingene argumenterer begge sider for sin side av saken, med innledningsforedrag, partsforklaring og prosedyre. Til forskjell fra en vanlig sivil sak, settes skjønnsretten både med en fagdommer og med skjønnsmedlemmer. Skjønnsmedlemmene er ofte takstmenn, eiendomsmeglere, jordskiftekandidater eller andre med verdsettelseskompetanse relevant for den aktuelle saken. Det kan føres vitner, og vanligvis er det takstmenn eller andre med verdsettelseskompetanse for begge sider som forklarer seg om sine rapporter. Under skjønnsforhandlingen er det også svært vanlig at eiendommen befares.

Når skjønnsforhandlingene er ferdige er det retten som skal avgjøre saken. Har du anført ugyldighet og når frem, vil skjønnet nektes fremmet. Dersom skjønnet fremmes eller du ikke har anført ugyldighet, tar skjønnsretten stilling til hva du har krav på i erstatning. Erstatningen utmåles etter vederlagsloven og skal dekke ditt fulle økonomiske tap. I neste artikkel skal vi se nærmere på utmålingsprinsippene.

Hva skjer hvis du ikke er fornøyd med skjønnsrettens avgjørelse?

Dersom du ikke er fornøyd med skjønnsrettens avgjørelse, kan du angripe skjønnet ved begjæring om overskjønn til lagmannsretten. Også her settes retten av fagdommer(e) og skjønnsmedlemmer.

Dersom du heller ikke er fornøyd med overskjønnet, kan overskjønnet unntaksvis ankes til Høyesterett. Høyesterett kan kun vurdere overskjønnets rettsanvendelse og saksbehandling, og kan ikke vurdere overskjønnets vurdering av bevis og erstatningsutmålingen.

Vi ser nærmere på sakskostnadsreglene i en senere artikkel.

Praktiske tips du bør følge i domstolsprosessen

  • De aller fleste bør skaffe advokatbistand ved domstolsprosessen. Skjønnsprosessen er en domstolsprosess med frister, prosessregler og strategiske valg. Du har krav på å få dekket dine nødvendige utgifter i anledning skjønnssaken, herunder kostnader til juridisk og teknisk bistand.
  • Eksproprianten har sine egne fagfolk. Du bør ha din egen, uavhengige vurdering av hva eiendommen er verdt og hvilke tap du lider. En selvstendig takst gir deg tyngde i prosessen.
  • Erstatningen skal ikke bare dekke selve arealet. Tenk på ulemper for resten av eiendommen, tap av adkomst, redusert verdi som følge av støy eller innsyn, og eventuelle kostnader du har hatt i forbindelse med saken.
  • Mener du at ekspropriasjonen aldri burde vært vedtatt, må du ta opp dette under ekspropriasjonsskjønnet. Har du inngått en frivillig tiltredelsesavtale, er denne muligheten i prinsippet stengt.

Skal saken din for retten?

Skal saken din avgjøres ved ekspropriasjonsskjønn eller avtaleskjønn, eller overveier du å bestride et ekspropriasjonsvedtak? Våre advokater har bred erfaring med domstolsprosessen i ekspropriasjonssaker og kan bistå deg gjennom hele saksgangen, fra skjønnsbegjæring til eventuelt overskjønn.

Ta direkte kontakt med en av våre advokater, eller fyll ut kontaktskjemaet under, så hjelper vi deg videre.

Ingerid Eidesvik Lie
Partner
Eiendom, Eiendomsforvaltning, boligrett og utleie, Eiendomsutvikling, Ekspropriasjon og skjønn

This field is for validation purposes and should be left unchanged.
Navn*

Utmålingsprinsippene i ekspropriasjonssaker: Salgsverdi, bruksverdi og gjenervervsverdi

ekspropriasjon unntaket

Utmålingsprinsippene i ekspropriasjonssaker: Salgsverdi, bruksverdi og gjenervervsverdi

Når eiendommen din eksproprieres, har du krav på full erstatning for det økonomiske tapet du lider. Men hvordan beregnes egentlig denne erstatningen i praksis? Her ser vi nærmere på de tre sentrale verdsettelsesprinsippene i vederlagsloven, salgsverdi, bruksverdi og gjenervervsverdi, og når de ulike prinsippene kommer til anvendelse.

Denne artikkelen, den femte i vår serie om ekspropriasjonssaker fra A til Å, forklarer de tre verdsettelsesprinsippene som ligger til grunn når erstatningen din skal beregnes. Se hele serien her.

Tre måter å beregne erstatningen på

Ekspropriasjonserstatning utmåles etter reglene i vederlagsloven. Loven bygger på tre verdsettelsesprinsipper: salgsverdi, bruksverdi og gjenervervsverdi. Du har som utgangspunkt krav på den høyeste av de to første, og i noen tilfeller kan du ha krav på gjenervervsverdi.

1. Salgsverdi

Salgsverdi er hva eiendommen ville blitt solgt for til en vanlig kjøper ved frivillig salg, altså hva en kjøper normalt ville betalt. Etter vederlagsloven skal det legges vekt på hva slags eiendom det gjelder, hvor eiendommen ligger, og eiendommens påregnelige utnyttelse. Det skal også legges vekt på prisene som er oppnådd ved omsetning av andre eiendommer som det er naturlig å sammenligne med. Med andre ord ligner vurderingen på en vanlig verditakst.  

2. Bruksverdi

Bruksverdi er hva eiendommen er verdt basert på eiendommens avkastning. Har du for eksempel en landbrukseiendom der inntekten fra driften er høy, kan bruksverdien overstige det du ville fått ved et vanlig salg av eiendommen. Er bruksverdien høyere enn salgsverdien, er det den du skal ha erstatning etter.

For å finne bruksverdien må man kort oppsummert først finne eiendommens årlige avkastning, det vil si eiendommens inntekter fratrukket utgifter. Dette er en bevismessig vurdering.  

For en utleieeiendom vil man for eksempel se på eiendommens leieinntekter fratrukket kostnader til forvaltning, vedlikehold, leietap ved ledighet mv. For en landbrukseiendom vil det for eksempel beregnes årlig inntekt per dekar jordbruksareal, for så å trekke fra årlige kostnader per dekar (frø, gjødsel, osv.). Denne nettoavkastningen fordelt på eiendommens areal gir en verdi per dekar og kan benyttes til å sette en verdi på det arealet som eksproprieres.

Ettersom ekspropriasjonserstatning utbetales som et engangsbeløp, må den fremtidige årlige avkastningen neddiskonteres for å finne dette engangsbeløpet. Årsaken er at det å få hele beløpet utbetalt med en gang er mer verdt enn å få utbetalt et mindre beløp årlig i fremtiden, ettersom det større engangsbeløpet kan investeres for avkastning. Neddiskonteringen gjøres ved hjelp av en rente, som er den tenkte avkastningen grunneier må forventes å oppnå. Engangssummen finner man ved å dele nettoavkastningen på kapitaliseringsrentens rentefot.

For eksempel: Dersom eiendommens årlige nettoavkastning er 100 000 kroner og renten er på 4 prosent, blir erstatningen 100 000 / 0,04 = 2 500 000 kroner. Høyesterett har avklart at kapitaliseringsrenten som hovedregel er 4 prosent for landbruks- og skogbrukseiendommer.

3. Gjenervervsverdi

Gjenervervsverdi er hva det faktisk koster deg å gjenerverve noe tilsvarende, altså å kjøpe en bolig, tomt eller eiendom som kan fylle samme funksjon som den som eksproprieres/innløses.

Denne beregningsmåten kan brukes der du må gi fra deg en eiendom du bruker som egen bolig, fritidsbolig eller til egen virksomhet. Gjenervervsverdien kan gi en høyere erstatning enn både salgs- og bruksverdi i områder der det er lite omsetning av eiendom, eller eiendommen har særlige karakteristika som ikke er mulig å erverve til markedspris. Gjenervervsverdien omfatter bygg og anlegg med nødvendig tomt, slik at større jord- og skogarealer ikke omfattes. For slike arealer utmåles erstatningen etter salgs- eller bruksverdi.

Usikker på riktig erstatning?

Er du usikker på om du har fått tilbud om riktig erstatning, eller hvilket verdsettelsesprinsipp som bør legges til grunn i din sak? Våre advokater kan bidra til å sikre at erstatningen reflekterer eiendommens reelle verdi, enten den beregnes etter salgsverdi, bruksverdi eller gjenervervsverdi.

Ta direkte kontakt med en av våre advokater, eller fyll ut kontaktskjemaet under, så hjelper vi deg videre.

Ingerid Eidesvik Lie
Partner
Eiendom, Eiendomsforvaltning, boligrett og utleie, Eiendomsutvikling, Ekspropriasjon og skjønn

This field is for validation purposes and should be left unchanged.
Navn*

Unntaket for offentlige bygg og anlegg i ekspropriasjonssaker

Unntaket for offentlige bygg og anlegg i ekspropriasjonssaker

Mange eiendommer som eksproprieres er regulert til nettopp det offentlige formålet som skal gjennomføres, for eksempel vei eller jernbane. Det kan i seg selv gi en svært lav markedsverdi, og dermed en lav erstatning, hvis man ikke kjenner til et viktig unntak. Her forklarer vi hva unntaket for offentlige bygg og anlegg innebærer, og hvordan det kan gi deg krav på erstatning basert på en alternativ bruk av eiendommen.

Denne artikkelen, den sjette i vår serie om ekspropriasjonssaker fra A til Å, handler om et unntak som kan ha stor betydning for hvor mye du får i erstatning. Se hele serien her.

Hva betyr «påregnelig bruk» for erstatningen din?

Når eiendommen din eksproprieres og erstatningen fastsettes etter salgsverdien, er det sentralt å vurdere hva slags bruk av eiendommen som er «påregnelig». Dette er kort forklart den bruken som skal legges til grunn ved verdsettelsen.

Du har alltid krav på erstatning basert på den aktuelle bruken (den bruken som foregår) så lenge den er lovlig. Noen ganger er eiendommen verdt mye basert på dette, men er eiendommen for eksempel ubebygd innebærer den aktuelle bruken ofte lav verdi. I slike tilfeller kan det imidlertid ofte argumenteres med at en annen bruk er påregnelig og at eiendommen derfor har en høyere verdi hensyntatt denne andre bruken.

I vurderingen av om en annen bruk er påregnelig, skal som hovedregel gjeldende reguleringsplan legges til grunn, ettersom denne er bestemmende for hvilken utvidet eller endret bruk som er tillatt. Er den ubebygde eiendommen for eksempel regulert til bolig, er verdien som regel høy, mens hvis den er regulert til LNFR, er verdien som regel lav, og det samme gjelder for erstatningen.

I ekspropriasjonssaker er det ofte planer for offentlige bygg og anlegg, for eksempel vei, som skal gjennomføres. Da har eiendommen også blitt regulert til vei. Eiendommer med slike reguleringsformål har i seg selv liten eller ingen markedsverdi. Det oppstår her en situasjon der det offentlige, gjennom å regulere eiendommen til et offentlig utbyggingsformål, direkte forårsaker at eiendommen får en lav markedsverdi.

Det er her unntaket for offentlige bygg og anlegg kommer inn.

Hva innebærer unntaket for offentlige bygg og anlegg i praksis?

Unntaket innebærer at du kan kreve erstatning basert på en alternativ påregnelig bruk når eiendommen din eksproprieres til et offentlig utbyggingsformål. Spørsmålet blir: hva ville eiendommen sannsynligvis ha blitt brukt til, dersom det offentlige prosjektet tenkes bort?

I praksis betyr det at skjønnsretten ser bort fra hele reguleringsplanen og den offentlige planprosessen, og i stedet vurderer hva som ville vært den alternative påregnelige utnyttelsen av arealet uten planen.

Et eksempel: tenk deg at du eier en tomt som blir regulert til vei. Før vegprosjektet var tomten regulert til bolig og da ville den sannsynligvis vært regulert til boliger om man tenker veireguleringen bort. Da skal erstatningen fastsettes som om det var en boligtomt, ikke som om det var et vegareal uten markedsverdi.

Unntaket gjelder typisk ved ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplaner for vei, jernbane, og andre offentlige bygninger og anlegg. Den sentrale begrunnelsen er at utbyggingsinteressen overføres fra den private grunneier til det offentlige eller andre.

Er eiendommen din regulert til offentlig formål?

Er eiendommen din regulert til vei, jernbane eller annet offentlig formål, og er du usikker på om du har krav på erstatning basert på en alternativ bruk? Våre advokater kan vurdere om unntaket for offentlige bygg og anlegg gjelder i din sak.

Ta direkte kontakt med en av våre advokater, eller fyll ut kontaktskjemaet under, så hjelper vi deg videre.

Ingerid Eidesvik Lie
Partner
Eiendom, Eiendomsforvaltning, boligrett og utleie, Eiendomsutvikling, Ekspropriasjon og skjønn

This field is for validation purposes and should be left unchanged.
Navn*

Strøksprisprinsippet i ekspropriasjonssaker

ekspropriasjon vedtak

Strøksprisprinsippet i ekspropriasjonssaker

Innenfor et utbyggingsområde må det ofte avsettes areal til veier, lekeplasser og annet fellesareal, og hvilken grunneier som rammes av dette kan virke nokså tilfeldig. Strøksprisprinsippet, også kalt parkprinsippet, er ment å rette opp denne skjevheten. Her ser vi nærmere på hva prinsippet innebærer, og når det kan gi deg krav på en høyere erstatning enn reguleringsplanen i utgangspunktet skulle tilsi.

Denne artikkelen, den syvende i vår serie om ekspropriasjonssaker fra A til Å, handler om et prinsipp som kan gi deg krav på høyere erstatning enn det reguleringsplanen i utgangspunktet skulle tilsi. Se hele serien her.

Hva er utgangspunktet?

Som vi har sett på tidligere har du krav på erstatning for aktuell lovlig bruk, eller en alternativ bruk som samsvarer med reguleringsplanen. Er eiendommen din regulert til friområde, park eller intern vei, vil eiendommen som hovedregel verdsettes som nettopp dette. Det innebærer lav erstatning.

Hva er strøksprisprinsippet?

Strøksprisprinsippet (parkprinsippet) er et unntak fra denne hovedregelen. Tanken er enkel:

Innenfor et utbyggingsområde må det som hovedregel avsettes arealer til interne veier, lekeplasser, grøntareal og andre fellesfunksjoner. Hvem som er uheldige og får eiendommen sin regulert til den type formål kan være noe tilfeldig. Den som får eiendommen regulert til boligformål blir tilført høye verdier, mens den som får eiendommen regulert til grøntareal får en eiendom som er tilnærmet verdiløs.

Strøksprisprinsippet retter opp denne tilfeldige ulikheten. Prinsippet gir alle grunneierne innenfor et utbyggingsområde rett til den samme «utjevnede» prisen, uavhengig av om akkurat deres areal er regulert til bebyggelse eller til fellesfunksjoner.

Når gjelder strøksprinsippet, og når gjelder det ikke?

Det er to vilkår som begge må være oppfylt:

  • For det første må fellesfunksjonen være «internt» i utbyggingsområdet. Fellesfunksjonen må altså primært tjene beboerne i det aktuelle utbyggingsfeltet og ikke allmennheten generelt. En lekeplass som er ment for de som bor i feltet, er et typisk eksempel. Et større friluftsområde som folk fra hele kommunen bruker, faller derimot som regel utenfor.
  • For det andre må arealet i utgangspunktet ha vært egnet til bebyggelse. Hvis tomten uansett aldri ville latt seg bygge ut, for eksempel på grunn av rasfare eller bratt terreng, gjelder ikke prinsippet. Poenget er at reguleringen faktisk fratok deg en utbyggingsmulighet som ellers hadde vært reell.

Hva betyr «strøkspris» i praksis for din erstatning?

Strøkspris er ikke en fastsatt sats. Det er en utjevnet pris for det aktuelle utbyggingsområdet sett under ett. Denne prisen beregnes av skjønnsretten i ekspropriasjonssaker.

Resultatet kan bety en vesentlig høyere erstatning for deg enn om man hadde lagt fellesfunksjonsverdien til grunn.

Regulert til friområde eller vei?

Er eiendommen din regulert til friområde, park eller vei innenfor et utbyggingsområde? Våre advokater kan vurdere om vilkårene for strøksprisprinsippet er oppfylt i din sak, noe som kan gi deg krav på en vesentlig høyere erstatning.

Ta direkte kontakt med en av våre advokater, eller fyll ut kontaktskjemaet under, så hjelper vi deg videre.

Ingerid Eidesvik Lie
Partner
Eiendom, Eiendomsforvaltning, boligrett og utleie, Eiendomsutvikling, Ekspropriasjon og skjønn

This field is for validation purposes and should be left unchanged.
Navn*

Stripeerverv og differanseprinsippet i ekspropriasjonssaker

Stripeerverv og differanseprinsippet i ekspropriasjonssaker

Det er ikke alltid hele eiendommen som eksproprieres. Svært ofte er det tilstrekkelig for eksproprianten å ta en mindre stripe langs kanten av eiendommen, for eksempel til en gang- og sykkelvei. Slike arealer har sjelden en egen markedsverdi, og det reiser spørsmålet om hvordan erstatningen da skal beregnes. Her ser vi nærmere på differanseprinsippet, som er hovedregelen ved denne typen erverv.

Denne artikkelen, den åttende i vår serie om ekspropriasjonssaker fra A til Å, handler om en situasjon mange grunneiere møter: at bare en del av eiendommen tas. Se hele serien her.

Hva skjer når bare en del av eiendommen din eksproprieres?

Det er ikke alltid at hele eiendommen din eksproprieres. Svært ofte er det tilstrekkelig for den som erverver (eksproprianten) å ta en mindre stripe langs kanten av eiendommen din, for eksempel for å bygge sykkelvei.

Dette kalles for stripeerverv. Du mister et avgrenset areal, men resten av eiendommen er fortsatt din. Situasjonen reiser et viktig spørsmål: hva skal du egentlig ha i erstatning?

Hvorfor er verdsettelse av en stripe et eget problem?

Grunnen til at slike erverv må vurderes annerledes enn større arealer, er at slike striper som oftest ikke har en egen markedsverdi.

Tenk deg følgende tilfelle: Det skal tas en stripe på 50 kvadratmeter av en eiendom på 750 kvadratmeter. Stripen på 50 kvadratmeter er ikke salgbar, og den har ingen bruksverdi. Betyr dette at grunneier ikke har krav på erstatning?

Differanseprinsippet: hovedregelen ved delvis erverv

Svaret finner vi i det som kalles differanseprinsippet. Det er dette prinsippet som brukes når bare en smal stripe av en eiendom uten en egen markedsverdi eksproprieres. Differanseprinsippet er i bunn og grunn ganske enkelt, og kan settes opp som et enkelt regnestykke:

Erstatningen = eiendommens verdi før ekspropriasjonen – eiendommens verdi etter ekspropriasjonen

Dersom stripen medfører et stort verdifall, blir erstatningen stor. Dette kan være tilfellet der stripen for eksempel gjør at eiendommen faller under krav til tomtestørrelse for bygging av tomannsbolig, eller fradeling av tomt.

Differanseprinsippet omfatter også verditap som følge av ulemper for resteiendommen. Som vi kommer tilbake til i neste artikkel, må vilkårene for ulempeerstatning være oppfylt for at dette skal være relevant. Eventuelle fordeler som oppfyller vilkårene for fordelsfradrag, kommer til fradrag i erstatningen.

Skal det eksproprieres en stripe av eiendommen?

Skal det eksproprieres en stripe av eiendommen din, og er du usikker på hvordan erstatningen skal beregnes når arealet ikke har egen markedsverdi? Våre advokater har god kjennskap til differanseprinsippet og kan bistå deg med å vurdere verdifallet på eiendommen din.

Ta direkte kontakt med en av våre advokater, eller fyll ut kontaktskjemaet under, så hjelper vi deg videre.

Ingerid Eidesvik Lie
Partner
Eiendom, Eiendomsforvaltning, boligrett og utleie, Eiendomsutvikling, Ekspropriasjon og skjønn

This field is for validation purposes and should be left unchanged.
Navn*

Ulempeerstatning og fordelsfradrag i ekspropriasjonssaker

Ulempeerstatning og fordelsfradrag i ekspropriasjonssaker

Når bare deler av eiendommen din eksproprieres, stopper ikke vurderingen ved selve arealet som tas. Tiltaket kan også påvirke verdien av resten av eiendommen, enten i form av ulemper som gir deg krav på tillegg i erstatningen, eller fordeler som kan gi eksproprianten rett til fradrag. Her ser vi nærmere på reglene for ulempeerstatning og fordelsfradrag.

Denne artikkelen, den niende i vår serie om ekspropriasjonssaker fra A til Å, ser på to elementer som ofte har stor betydning for den endelige erstatningen: ulempeerstatning og fordelsfradrag. Se hele serien her.

Utgangspunktet

Når bare deler av eiendommen din eksproprieres, er utgangspunktet at du skal ha erstatning for verdien av det arealet som tas. Men det slutter sjelden der. Ekspropriasjonen kan gjøre resten av eiendommen mer eller mindre verdt. Begge deler kan påvirke den samlede erstatningen.

Når resteiendommen blir mindre verdt

Tenk deg at det bygges et stort infrastrukturtiltak rett ved eiendommen din. Du mister kun noen få kvadratmeter areal, men opplever store ulemper på din resterende eiendom som følge av tiltaket.

I slike tilfeller kan du ha krav på ulempeerstatning. Det holder ikke at ulempen er sjenerende, ulempen må gjøre seg utslag i en økonomisk verdiforringelse.

Videre skilles det mellom særulemper og allmenne ulemper. Skillet mellom disse to kategoriene er av juridisk art. Allmenne ulemper er ulemper som rammer eiendommer eller brukere i området generelt som følge av tiltaket, mens særulemper er ulemper som rammer den aktuelle eiendommen spesielt eller mer intensivt enn omgivelsene.

Kategoriseringens betydning er følgende:

  • Ved særulemper har man krav på erstatning uavhengig av omfang, så lenge de gjør seg utslag i et økonomisk tap og man ikke har fått dekket tapet på annen måte.
  • Ved allmenne ulemper må ulempene overstige nabolovens eller forurensningslovens tålegrense, som betyr at ulempene må være urimelige eller unødvendige, for å få erstatning.

Eksempler på ulemper er arronderingsulemper (for eksempel der jordbrukseiendommer blir delt og må drives mindre rasjonelt), dårligere adkomst til eiendommen, økt innsyn fra omgivelsene, redusert utsikt, samt økt støy eller støv.

Arronderingsulemper er et typisk eksempel på særulemper, mens økt støy som følge av veiutvidelse vil svært ofte utgjøre allmenne ulemper.

Når resteiendommen blir mer verdt

Det kan også gå den andre veien. Tiltaket som gjennomføres kan faktisk gjøre resteiendommen mer verdifull. Hvis ekspropriasjonen medfører en slik verdiøkning for resteiendommen, kan eksproprianten kreve at fordelen trekkes fra i erstatningen. Dette kalles fordelsfradrag.

Også her gjelder noen viktige begrensninger. Fordelen må gjelde for selve eiendommen. Personlige fordeler for eieren, for eksempel en mer effektiv vei til jobb, er ikke relevante.

Fordelen må også, som ulemper, gjøre seg utslag i en økonomisk verdi, og det må være en årsakssammenheng mellom fordelen og ekspropriasjonstiltaket.

Videre må det være tale om en særfordel, det vil si en fordel som er konkret og eiendomsspesifikk for den gjenværende eiendommen. Fordeler av allmenn karakter, som tilfaller et større område eller allmennheten, går ikke til fradrag i erstatningen.

Tillegg og fradrag ved differanseprinsippet

Som vi beskrev i den forrige artikkelen, vil tillegg og fradrag kunne omfattes av differanseprinsippet ved stripeerverv.

For at en ulempe eller fordel skal være relevant å se hen til ved beregningen av eiendommens verdi etter tiltaket, må vilkårene nevnt over være oppfylt. Da får etter-verdien enten et tillegg og/eller et fradrag, og medfører høyere eller lavere erstatning.

Opplever du ulemper på resteiendommen?

Opplever du ulemper på resteiendommen som følge av et ekspropriasjonstiltak, eller har eksproprianten krevd fordelsfradrag i erstatningen din? Våre advokater kan bistå deg med å vurdere om vilkårene for ulempeerstatning eller fordelsfradrag faktisk er oppfylt.

Ta direkte kontakt med en av våre advokater, eller fyll ut kontaktskjemaet under, så hjelper vi deg videre.

Ingerid Eidesvik Lie
Partner
Eiendom, Eiendomsforvaltning, boligrett og utleie, Eiendomsutvikling, Ekspropriasjon og skjønn

This field is for validation purposes and should be left unchanged.
Navn*

Avsavnsrenter og sakskostnader i ekspropriasjonssaker

Avsavnsrenter og sakskostnader i ekspropriasjonssaker

En ekspropriasjonsprosess kan ta tid, ofte år, fra eiendommen overtas til endelig erstatning er på plass. I mellomtiden har du krav på kompensasjon for rentetapet du påføres, og du har også rettigheter knyttet til dekning av utgifter til teknisk og juridisk bistand. Her ser vi nærmere på reglene om avsavnsrente og sakskostnader i ekspropriasjonssaker.

Denne artikkelen, den tiende og siste i vår serie om ekspropriasjonssaker fra A til Å, tar for seg to spørsmål som mange grunneiere lurer på underveis: renter og sakskostnader. Se hele serien her.

Har du krav på renter mens du venter?

En ekspropriasjonsprosess tar tid. Det kan gå måneder og år fra den som erverver eiendommen (eksproprianten) overtar eiendommen til endelig erstatning er utbetalt. I mellomtiden er du fratatt bruken av hele eller deler av eiendommen, i mange tilfeller uten å ha fått full betaling.

For å kompensere for dette tapet, har du krav på det som kalles avsavnsrente. Dette er en renteerstatning som løper fra det tidspunktet eksproprianten overtok eiendommen din og frem til endelig erstatning er betalt.

Tanken er at grunneier ikke skal lide tap ved at eiendommen tas i bruk før erstatningen utbetales. Avsavnsrenten kompenserer for at grunneier i mellomperioden verken disponerer eiendommen eller erstatningsbeløpet, og skal dekke den renteavkastningen grunneier går glipp av.

Hvordan beregnes rentetapet?

Rentene begynner å løpe fra tiltredelsestidspunktet. Dette er den dagen eksproprianten faktisk tok over eiendommen din. Dette vil typisk være ved forhåndstiltredelse, enten det er avtalt eller vedtatt.

Dersom eksproprianten betalte et forskudd da de tiltrådte, løper avsavnsrenten bare på det du eventuelt får utbetalt av domstolen utover forskuddet.

Et eksempel: Du fikk 500 000 kroner i forskudd på tiltredelsestidspunktet, og skjønnsretten fastsetter endelig erstatning til 800 000 kroner. Da løper avsavnsrenten på de overskytende 300 000 kronene fra tiltredelsestidspunktet og frem til beløpet utbetales.

Avsavnsrentens rentefot avhenger av perioden renten skal beregnes for, og hva bankenes innskudds- og utlånsrente har vært i den perioden. Det er en konkret vurdering retten foretar, men for de 4–5 siste årene har renten variert fra 3–4,5 prosent, avhengig av hvilke perioder renten skal betales for.

Hvem betaler sakskostnadene i en ekspropriasjonssak?

Vi har i tidligere artikler i serien vist til krav på dekning av sakskostnader.

Eksproprianten dekker i utgangspunktet dine nødvendige kostnader til juridisk og teknisk bistand gjennom hele skjønnsprosessen frem til tingrettens skjønn. Dette gjelder både forvaltningsprosessen (vedtaksprosessen) og skjønnsprosessen (domstolsprosessen). Når saken er i skjønnsretten, har du også krav på dekning av nødvendige utgifter til forliksforhandlinger.

Du har ikke krav på dekning av sakskostnader i forbindelse med planprosessen, for eksempel ved juridisk bistand til innspill på reguleringsplanen. Kravet på sakskostnader omfatter i utgangspunktet heller ikke avtaleforhandlinger som ikke leder til en skjønnssak.

I praksis dekker imidlertid eksproprianten som hovedregel også kostnader til bistand i forbindelse med avtaleforhandlinger som ikke leder til en skjønnssak, da de ser at dette bidrar til å løse sakene utenrettslig. Da gir eksproprianten et dekningstilsagn, som er en skriftlig bekreftelse på at eksproprianten dekker rimelige advokatutgifter i forhandlingsperioden.

Går saken til skjønnsretten, avgjøres omfanget av kostnadsdekningen av skjønnsretten. De bestemmer altså hva som er nødvendige kostnader til juridisk og teknisk bistand.

Hva skjer med sakskostnadene ved overskjønn og anke til Høyesterett

Dersom eksproprianten begjærer overskjønn, er situasjonen lik som i skjønnet: eksproprianten dekker dine nødvendige sakskostnader også i overskjønnet.

Dersom du som grunneier begjærer overskjønn, gjelder det en viktig hovedregel:

  • Oppnår du et bedre resultat enn i underskjønnet (tingretten), har du krav på dekning av nødvendige sakskostnader i overskjønnet (lagmannsretten) av eksproprianten.
  • Oppnår du samme eller dårligere resultat, må du som hovedregel dekke dine egne kostnader. Det er et unntak for tilfeller der underskjønnet var så mangelfullt at du hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn.

Det skal svært mye til at du også må dekke ekspropriantens sakskostnader i overskjønnet. Da må retten komme til at grunneiers overskjønnsbegjæring var åpenbart urimelig.

Overskjønnet kan unntaksvis ankes til Høyesterett. Om eksproprianten anker, gjelder de samme reglene som ved skjønnet. Om du som grunneier anker, og får medhold helt eller vesentlig, har du også krav på dekning av sakskostnader.

Spørsmål om renter eller sakskostnader?

Lurer du på om du har krav på avsavnsrenter, eller hvem som skal dekke kostnadene til advokat og takstmann i din sak? Våre advokater bistår grunneiere i alle faser av ekspropriasjonsprosessen, og kan hjelpe deg med å få klarhet i disse spørsmålene.

Ta direkte kontakt med en av våre advokater, eller fyll ut kontaktskjemaet under, så hjelper vi deg videre.

Ingerid Eidesvik Lie
Partner
Eiendom, Eiendomsforvaltning, boligrett og utleie, Eiendomsutvikling, Ekspropriasjon og skjønn

This field is for validation purposes and should be left unchanged.
Navn*

Brækhus rangert i Chambers for Real Estate for første gang

Brækhus rangert i Chambers for Real Estate for første gang

Brækhus er for første gang rangert i Chambers and Partners sin anerkjente Chambers Europe Guide innen fagområdet Real Estate.

En viktig anerkjennelse

Chambers-rangeringene er blant de mest prestisjefylte internasjonale kåringene av advokatfirmaer og advokater. Rangeringene baseres på omfattende analyser, intervjuer med klienter og vurderinger av juridisk kompetanse, erfaring og leveransekvalitet.

– Dette er en milepæl for oss, og en viktig anerkjennelse av arbeidet teamet har lagt ned over tid, sier avdelingsleder Benedicte Krog Grimstad.

Å bli rangert i Chambers Europe innebærer at virksomheten anerkjennes for høy faglig kvalitet og sterke klientleveranser i et internasjonalt marked.

En lagseier

Grimstad fremhever at rangeringen er et resultat av solid lagarbeid:

– Dette er en lagseier. Vi har et sterkt team med bred kompetanse, og det er veldig gledelig at innsatsen nå blir anerkjent også internasjonalt.

Et bredt eiendomsmiljø

Brækhus har et solid eiendomsteam bestående advokater som arbeider med hele bredden av eiendomsrettslige problemstillinger, herunder transaksjoner, utviklingsprosjekter, leieforhold og løpende rådgivning.

Teamet samarbeider tett med advokater innen tilgrensende fagområder som entreprise, skatt, selskapsrett og M&A, noe som gir klientene tilgang til tverrfaglig kompetanse i komplekse prosesser.


Les mer: Brækhus ekspertise innen Eiendom

Klientene trekker frem kvalitet og samarbeid

I årets rangeringer løftes Brækhus frem av klientene for både kompetanse og arbeidsform:

They have a solid team with many lawyers and diverse expertise. They draw on different areas of competence when needed

Brækhus is very professional in its approach, grasps the issues fast and listens carefully to its clients

Individuell anerkjennelse innen IP

I samme kåring blir også Brækhus’ IP-ekspert Julius Berg Kaasin rangert individuelt som Up and Coming innen Intellectual Property – en kategori som fremhever advokater med særlig sterk utvikling og markedsposisjon.


Les mer: Chambers EMEA Rankings 2026

Kontakt

Benedicte Krogh Grimstad
Partner
Bærekraft, Eiendom, Eiendomstransaksjoner, Eiendomsutvikling, Entreprise, bygg og anlegg, M&A, Næringseiendom, Selskapsrett, Varehandel/Retail

Kapitaliseringsrenten i ekspropriasjonssaker er avklart av Høyesterett

Kapitaliseringsrenten i ekspropriasjonssaker er avklart av Høyesterett

Den 28. november 2025 avsa Høyesterett to dommer i storkammer om fastsettelse av kapitaliseringsrenten i ekspropriasjonssaker: HR-2025-2364-S (Nome) og HR-2025-2365-S (Steinkjer)

Bakgrunnen for behandlingen var to overskjønn for lagmannsretten der det ble fastsatt bruksverdierstatning for skogbrukseiendom i Nome kommune og jordbrukseiendom i Steinkjer kommune.

Bruksverdierstatning fastsettes ved å utmåle eiendommens årlige avkastning. For å finne engangsbeløpet som grunneier skal ha utbetalt, må den årlige avkastningen neddiskonteres ved hjelp av en rente. Denne renten, som kalles for «kapitaliseringsrenten», skal reflektere den avkastningen som grunneier sannsynligvis vil få på erstatningsbeløpet som utbetales som nåverdi. Fordelene kan være nedbetaling av gjeld eller investeringer, og har en side til grunneiers plikt til å tilpasse seg situasjonen etter ekspropriasjonen.

Kapitaliseringsrenten har stor betydning for erstatningsutmålingen. Jo høyere kapitaliseringsrente, desto lavere erstatning. Hvis en eiendoms årlige avkastning er på 100 000 kroner og kapitaliseringsrenten øker fra 2,5 prosent til 4 prosent, synker erstatningen fra 4 000 000 kroner til 2 500 000 kroner.

Etter en periode der kapitaliseringsrenten som et utgangspunkt har ligget på 4 prosent, ble det i 2022 forskriftsfestet en kapitaliseringsrente i personskadesaker på 2,5 prosent. Etter dette har det vært sprik i underrettspraksis og debatt blant jurister angående fastsettelsen av kapitaliseringsrenten i ekspropriasjonssaker.

Hva avgjør dommene?

Slik vi oppfatter dommene setter de et foreløpig punktum i debatten om fastsettelse av kapitaliseringsrenten i ekspropriasjonsretten generelt, og avklarer det spriket som har vært i underrettspraksis.

Ved fastsettelse av kapitaliseringsrenten i ekspropriasjonssaker skal renten som utgangspunkt fastsettes til 4 prosent. Det kreves ingen inngående begrunnelse for å anvende denne renten, og Høyesterett betegner dette som «standardrenten».

For å avvike denne renten kreves det en nærmere begrunnelse. I dommen som gjaldt jordbrukseiendom, HR-2025-2365-S (Steinkjer), uttrykker Høyesterett det slik i avsnitt 45:

«Det kan unntaksvis anvendes en avvikende rentesats. En høyere rentesats skal legges til grunn om avkastningsforholdene i næringen tilsier det. En lavere rentesats forutsetter spesielle forhold ved den enkelte eiendom. Spørsmålet om høyere eller lavere rentesats hører under skjønnsretten og krever i tilfelle en nærmere begrunnelse.»

I dette ligger at dersom næringen det eksproprieres fra har høye avkastningsforhold kan det fastsettes en høyere rente enn 4 prosent. Dette betyr lavere erstatning ved bruksverdierstatning. En slik fastsettelse kan være aktuelt der det eksproprieres næringseiendom fra næringsdrivende som driver innen næringer med avkastning som ligger høyere enn 4 prosent.

For å fastsette en lavere rente enn 4 prosent kreves det «spesielle forhold ved den enkelte eiendom». Vi tolker dette som en strengere terskel enn terskelen for å fastsette en høyere rente enn 4 prosent.

Vårt syn på dommene

Vi mener storkammersakene i for stor grad er ekspropriantvennlig, og medfører en risiko for at grunneiere ikke får utbetalt full erstatning ved ekspropriasjon. Det forventes etter dommene at ekspropriater (grunneiere) som utgangspunkt skal oppnå 4 prosent realavkastning av erstatningsbeløpet, som er avkastning etter at inflasjonen er trukket fra den nominelle avkastningen. For å sammenligne skriver Hovedstyret i NBIM (Norges Bank Investment Management) følgende om avkastningen fra Norges oljefond i sin årsrapport for 2024:

«Hovedstyret vurderer at den samlede avkastningen i fondet over tid har vært god. I perioden 1998–2024 har den årlige avkastningen vært 6,3 prosent i gjennomsnitt. Årlig netto realavkastning, etter fradrag for inflasjon og forvaltningskostnader, har vært 4,1 prosent i samme periode.»

Det forventes som et utgangspunkt at bønder og skogeiere skal oppnå tilnærmet lik realavkastningen på sine investeringer etter en ekspropriasjon som det NBIM oppga var gjennomsnittlig realavkastning for Norges oljefond i perioden 1998 til 2024. Etter vårt syn er en standardisert kapitaliseringsrente på 4 prosent i ekspropriasjonssaker for høyt, og lovgiver bør vurdere å innføre en lignende forskriftshjemmel i ekspropriasjonssaker som det er innført for personskadesaker, med kapitaliseringsrente lavere enn 4 prosent.

Les mer: Brækhus’ ekspertise innen ekspropriasjon

Kontakt

Kapitaliseringsrenten i ekspropriasjonssaker skal opp i Høyesterett

Kapitaliseringsrenten i ekspropriasjonssaker skal opp i Høyesterett

Tirsdag 7. oktober til fredag 10. oktober 2025 skal Høyesterett behandle to saker i storkammer der en svært viktig problemstilling innen ekspropriasjonsretten kommer på spissen. Problemstillingen er hvordan kapitaliseringsrenten for bruksverdierstatning ved ekspropriasjon av skog- og jordbrukseiendommer skal fastsettes.

Hva er bruksverdierstatning?

Når staten, fylkeskommunen eller andre eksproprierer skog- eller jordbrukseiendom, er bruksverdierstatning ofte det som gir grunneier høyest erstatning. Ved bruksverdierstatning utmåler retten eiendommens årlige avkastning, som grunneier skal ha erstattet.

Siden ekspropriasjonserstatningen som klar hovedregel skal utmåles til et engangsbeløp, vil grunneier kunne få en fordel om han eller hun mottar fremtidig avkastning i dag. Årsaken til dette er at denne fremtidige avkastningen kan settes på høyrentekonto, investeres eller brukes til å nedbetale gjeld.

Hvorfor kapitaliseringsrenten er avgjørende

Derfor neddiskonteres den fremtidige avkastningen ved en rente. Kort forklart skal denne kapitaliseringsrenten reflektere fordelen som grunneier får ved at han eller hun får utbetalt fremtidig avkastning i dag. Ved å kapitalisere fremtidig avkastning finner man avkastningens nåverdi, det vil si den fremtidige avkastningens verdi i dag.

Kapitaliseringsrenten har derfor stor betydning for engangsbeløpet som skal utbetales til grunneier. Dersom kapitaliseringsrenten senkes fra 4 prosent til 2.5 prosent vil engangsbeløpet øke med 60 prosent. For eksempel: Er landbrukseiendommens årlige avkastning på 100 000 kroner, øker engangsbeløpet fra 2 500 000 kroner til 4 000 000 kroner.

Les mer: Brækhus’ ekspertise innen ekspropriasjon

Sprik i underrettspraksis

Underrettspraksis har den siste tiden vært sprikende på hvor kapitaliseringsrenten skal settes, etter en periode der renten som et utgangspunkt har ligget på 4 prosent. Denne utviklingen har skjedd i kjølvannet av at 2,5 prosent kapitaliseringsrente ble forskriftsfestet den 1. oktober 2022 for personskader.

I 2024 opphevet Høyesterett et overskjønn der Borgarting lagmannsrett i 2023 under dissens fastsatte kapitaliseringsrenten til 2,5 prosent. For de to sakene som Høyesterett skal behandle i storkammer, var kapitaliseringsrenten fastsatt til 4 prosent av henholdsvis Agder lagmannsrett og Frostating lagmannsrett.

Problemstillingen inneholder kompliserte spørsmål av dels rettslig og dels økonomisk art, og det er etter vårt syn behov for rettsavklaring. En sentral side av sakene er forholdet til Grunnloven § 105, som sikrer grunneier «full erstatning» ved ekspropriasjon. Dersom kapitaliseringsrenten settes for høyt, medfører dette at grunneiere ikke får «full erstatning».  

Har du spørsmål om ekspropriasjon?

Står du i en ekspropriasjonssak, eller har spørsmål angående ekspropriasjon? Ta kontakt med oss.

This field is for validation purposes and should be left unchanged.
Navn*

Kontakt

Leietakers mislighold i profesjonell boligutleie

Leietakers mislighold i profesjonell boligutleie

Ny juridisk litteratur utfordrer utkastelsesklausuler mellom profesjonelle utleiere og forbrukere, og vi kommer derfor med noen konkrete grep utleier bør vurdere ved inngåelse av leiekontrakten.

Utkastelse som virkemiddel ved betalingsmislighold

Betaling av leien er en av leietakers viktigste plikter i et leieforhold. Leien er vederlaget for husrommet eller lokalet (leieobjektet), og manglende betaling kan få store konsekvenser for utleier. Mange utleiere er avhengige av leieinntektene, for eksempel for å betale låneforpliktelser. Ved manglende betaling fra leietaker er det ofte et mål for utleier å få leietakeren ut av leieobjektet, slik at det kan leies ut til andre. For å nå dette målet har utleier en rekke sanksjonsmuligheter. Hvis det er avtalt kan utleier si opp leieavtalen (oppsigelse), og dersom den manglende betalingen har et visst omfang/har vedvart, kan utleier heve leieavtalen (heving).

Felles for disse sanksjonene er at de inneholder skjønnsmessige vurderingstemaer. Vilkåret for oppsigelse ved manglende betaling er at leieavtalen er «misligholdt», mens vilkåret for heving er at leieren «vesentlig misligholder» plikten til leiebetaling. Manglende betaling av leien gjør ikke at vilkåret automatisk er oppfylt. I tillegg krever disse sanksjonsmulighetene i ytterste konsekvens en rettsavgjørelse for å gjennomføres.

Utleier har en tredje sanksjonsmulighet ved manglende betaling for å få leietaker ut av leieobjektet – utkastelse. For utleier kan utkastelse ha fordeler sammenlignet med oppsigelse og heving på to måter.

  • For det første er vilkårene for utkastelse mindre skjønnsmessige. Vilkårene er at utleier må dokumentere (1) skriftlig avtale om utkastelse («utkastelsesklausul»), (2) skyldig leie, der 1 krone er nok, og (3) at leietaker er gitt 14 dagers skriftlig – og helst rekommandert – varsel etter forfall med nærmere opplysninger.
  • For det andre er gjennomføring av utkastelse enklere for utleier. Når vilkårene er oppfylt har utleier tvangsgrunnlag for utkastelse av leietaker fra husrommet. Dette betyr at utleier ikke trenger en rettsavgjørelse for gjennomføring av utkastelsen. Betaler ikke leietaker innen de 14 dagene, sender utleier en begjæring om utkastelse til namsmannen. Namsmannen begynner deretter sin prosess, som kan ta noe tid. Kombineres dette med en depositumskonto, kan utleier ha helt eller delvis sikkerhet for leien i namsprosessen.

Namsprosessen foregår ved at namsmannen vurderer om vilkårene er oppfylt. Deretter sender namsmannen utkastelsesbegjæringen til leietaker, der leietaker får informasjon og gis mulighet til å komme med opplysninger innen en frist. Namsmannen varsler så både utleier og leietaker om når utkastelsen skjer. Når utkastelsen skjer vil namsmannen gjennomføre denne, og leietaker får en frist på å hente eiendelene sine. Blir ikke eiendelene hentet, gjennomfører namsmannen enten salg av disse eller kaster dem. Til slutt avsluttes saken, og utleier og leietaker mottar protokoll.

Underveis i prosessen har leietaker visse muligheter til å unngå utkastelsen.

Dersom leietaker betaler skyldig leie og annen forfalt leie frem til betalingstidspunktet med renter, samt inndrivingskostnader og sakskostnader, kan leietaker unngå utkastelse. Dette kan betales helt frem til utkastelsen faktisk gjennomføres. Derfor bør utleiere vurdere om utkastelsesvarselet etter omstendighetene bør kombineres med et varsel om oppsigelse eller erklæring om heving som en ekstra sikkerhet.

Videre kan leietaker klage til tingretten med oppsettende virkning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Begrunnelser kan være at leien er betalt, eller at leietaker har et rettmessig motregningskrav. Klagen fremsettes formelt for namsmannen og har oppsettende virkning, med mindre namsmannen eller retten finner klagen åpenbart grunnløs.

På tross av dette fungerer utkastelse som en god sikkerhet for betaling, siden tvangsgrunnlaget først faller bort når leien og andre utgifter er betalt fullstendig.

Utfordring av utkastelsesklausulers gyldighet

Ny litteratur utfordrer utkastelsesklausuler mellom profesjonelle utleiere og forbrukere. I artikkelen «Kan profesjonelle utleiere bruke «utkastelsesklausuler»?» i Lov og Rett 2025/3, konkluderer stipendiatene Vebjørn Wold og Petter Omland at

«profesjonelle utleiere sannsynligvis ikke kan gjøre gjeldende vilkår om utkastelse fra bolig på de betingelser som kommer frem av tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 (3) bokstav a.»

Forfatternes begrunnelse er kort oppsummert at utkastelsesklausuler mellom næringsdrivende og forbrukere er omfattet av forbrukeravtaledirektivet og avtaleloven § 37, siden de sjeldent er individuelt fremforhandlet og ikke avspeiler loven. Vilkårene inneholder ikke et krav om proporsjonalitet, siden utkastelsesprosessen kan startes ved 1 krone skyldig leie. Mangelen på proporsjonalitetsvurdering er utslagsgivende, og forfatterne skriver at

«[s]amlet sett taler de momentene som etter EØS-retten skal vektlegges for at utkastelsesklausuler uten en form for proporsjonalitetskrav i utgangspunktet vil være urimelige.»

Konsekvensen av standpunktet er at klausulene er uten virkning mellom partene.

Det er viktig å presisere at standpunktet ikke gjelder leieavtaler mellom næringsdrivende eller der privatpersoner leier ut, uten å være næringsdrivende, til andre privatpersoner. Men, forfatterne indikerer at kravene for å være næringsdrivende ikke er høye. De skriver blant annet at det

«ikke kan avkreves en veldig omfattende og profesjonalisert utleieaktivitet fra «private» utleiere før disse vil anses for å være næringsdrivende.»

En slik rettstilstand vil derfor potensielt ramme mange privatpersoner som leier ut bolig.

Konsekvenser for utleiere

Standpunktet vil ramme svært mange boligleieforhold, og få stor betydning for utleiere. Utleiere mister en viktig sikkerhet for betaling av leie, og vil være avhengig av de mer skjønnsmessige alternativene oppsigelse og heving for å få leietakeren ut av husrommet. Prosessen blir også lengre. I stedet for noen måneders prosess hos namsmannen, kan saken potensielt ta flere år om den skal gjennom husleietvistutvalget, tingretten og lagmannsretten. I dette ligger også betydelig kostnads- og prosessrisiko for både utleier og leietaker.

Les mer: Brækhus’ kompetanse innen eiendom

Hva kan utleiere gjøre for å sikre seg?

Enn så lenge er ikke utkastelsesklausulene blitt utfordret i retten, men det kan tenkes at dette vil skje. For å være føre var, er det noen tiltak utleiere kan foreta.

Et første tiltak er å vurdere tidsbestemte leieavtaler i større grad enn tidligere. En tidsbestemt leie avtale har utløpsdato, og ved utløp har utleier tvangsgrunnlag for fravikelse. Utleier har dermed en ramme for leieforholdet. Valget mellom tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler må tas av utleier for det konkrete leieforholdet, men usikkerheten rundt utkastelsesklausuler vil etter vårt syn være et hensyn utleiere må ta med seg i valget.

Videre bør utleiere være nøyere med å sende skriftlige og dokumenterbare varsler ved mislighold, for eksempel ved for sen eller manglende betaling av leien. Slik dokumentasjon kan være nyttig dersom leietaker problematiserer oppsigelsen eller hevingen – det vil kunne underbygge leietakers mislighold på en etterprøvbar måte.

Tiden vil vise om utkastelsesklausuler mellom profesjonelle utleiere og forbrukere blir utfordret i rettssystemet, men frem til da forblir utkastelse en sentral sikkerhet for utleiere i de fleste leieforhold.

Denne artikkelen ble først publisert i Estate Nyheter.

Kontakt

Grunneiers rett til erstatning når det offentlige griper inn i eiendomsretten

Grunneiers rett til erstatning når det offentlige griper inn i eiendomsretten

Hva slags erstatningsvern har grunneiere ved forskjellige typer inngrep fra det offentlige?

Utgangspunktet i norsk rett er at en grunneier fritt kan råde over sin eiendom, så fremt det ikke er forbudt eller strider med andres rettigheter.

Inngrep fra det offentlige kan imidlertid sterkt påvirke verdien av en grunneiers eiendom, og kan i ytterste konsekvens medføre at eiendommen forblir ubebygd eller ikke kan utvikles i tråd med utviklers planer for eiendommen. Et viktig spørsmål er hvilket erstatningskrav grunneiere har ved disse inngrepene.

I denne artikkelen skal vi redegjøre overordnet for det erstatningsvernet grunneiere har ved noen forskjellige typer inngrep fra det offentlige.

Erstatning etter Grunnloven § 105

Grunnloven § 105 gir grunneiere rett til full erstatning hvis de må «avgi» hele eller deler av eiendommen. Det betyr at der rådigheten over eiendommen overføres til noen andre, har grunneier krav på full erstatning. Eksempel på dette er vedtak om ekspropriasjon. Utmåling av erstatning skjer etter vederlagslova, men grunneier skal alltid ha «full erstatning».

Motsatt gjelder for inngrep der rådigheten kun blir regulert. Her har grunneier som klar hovedregel ikke krav på erstatning. Eksempel på dette er reguleringsplaner og naturfredninger. Disse inngrepene blir kalt for rådighetsinnskrenkninger, og kan etter Grunnloven gjennomføres uten erstatning til grunneier.

I unntakstilfeller kan grunneier likevel tilkjennes erstatning hvis rådighetsinnskrenkningen er vesentlig og sterkt urimelig. Vi vil understreke at det skal svært mye til for å få erstatning på dette grunnlaget.

Grensen mellom inngrep som overfører rådighet og inngrep som kun regulerer rådigheten, kan være vanskelig å trekke. Dette temaet er derfor mye diskutert, og vil etter vårt syn være en pågående debatt i årene som kommer.

Erstatning ved naturfredninger og endret regulering

Myndighetene har ved lov gitt grunneier krav på erstatning ved rådighetsinnskrenkninger i noen spesielle tilfeller. Vi skal se på fire eksempler.

Ved naturfredninger kan grunneier kreve erstatning etter naturmangfoldloven § 50 når eiendommen vernes som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde, og vernet medfører at eiendommens pågående bruk blir vanskeliggjort. Det er gitt nærmere regler i bestemmelsen knyttet til offentlig tillatelse og utmåling av erstatning. Sentralt for eiendomsutviklere og utbyggere er at regelen ikke gir erstatning for tap knyttet til en fremtidig, endret bruk – den gir kun erstatning for den pågående og godkjente bruken.

Ved endret regulering kan grunneier unntaksvis kreve erstatning. To av tilfellene følger direkte av plan- og bygningsloven § 15-3.

  • For det første kan grunneier kreve erstatning for det økonomiske tapet han lider dersom en reguleringsplan medfører at eiendommen både blir «ødelagt som byggetomt» og heller ikke kan utnyttes på «annen regningssvarende måte». Et vilkår er at disse virkningene enten er et resultat av bestemmelser om byggegrense innenfor veglinjen, eller er forårsaket av andre særlige grunner. Det er gitt nærmere regler om utmåling og begrensninger i bestemmelsen. Vilkårene for erstatning er strenge, og terskelen er høy.
  • For det andre kan grunneier kreve erstatning dersom eiendommens verdi blir «betydelig forringet» som følge av at en annen eiendom bebygges i henhold til reguleringsplan, og planen gir denne eiendommen en «vesentlig bedre utnytting» enn de andre eiendommene i området. Erstatning kan som utgangspunkt kreves overfor eieren av eiendommen som får bedre utnytting. Det er gitt nærmere regler om utmåling og begrensninger i bestemmelsen. Også her er det strenge vilkår og en høy terskel for erstatning, og årsakssammenhengen mellom utnyttelsen og verdiforringelsen kan være krevende å bevise.

I tillegg er det av Høyesterett åpnet for erstatning for «verdiløse prosjekteringsutgifter» ved endret reguleringsplan. Her er det også strenge vilkår. Utgiftene må være pådratt av byggherren i tillit til og innenfor rammen av en «avsluttet regulering (…) som avklarer arealanvendelsen». Videre kan ikke reguleringsendringen være noe byggherren «med rimelighet kunne forutse» da utgiftene ble pådratt. Til slutt kan ikke tapet «fremstå som uvesentlig for byggherren».

Noen praktiske tips ved eiendomsinngrep

Dersom eiendommen din først blir ilagt rådighetsbegrensninger fra det offentlige, ikke slå deg til ro med hva det offentlige skulle kalle inngrepet. Dersom rådigheten over eiendommen overføres til noen andre og dette var myndighetenes intensjon, har du som grunneier krav på erstatning i henhold til Grunnloven. Dersom inngrepet imidlertid kun innebærer regulering, skal det svært mye til å kreve erstatning utenfor de ovennevnte tilfellene. I reguleringssituasjonene er derfor viktig å undersøke om det finnes en regel eller et grunnlag som gir rett til erstatning, og som kan påberopes. Vi har nevnt fire eksempler ovenfor.

Når det gjelder regulering ved arealplaner, er det viktigste man kan gjøre å følge med på pågående planarbeid i kommunen, både på kommuneplannivå og på reguleringsplannivå. Det er i planprosessen man har størst påvirkningsmulighet, som de fleste profesjonelle eiendomsaktører kjenner til. Det finnes mange eksempler på disposisjoner fra det offentlige som får store konsekvenser for private aktører, uten at det er behandlet eller hensyntatt i beslutningsgrunnlaget. Når planen først er vedtatt, er veien til omgjøring vanskelig. Og som for andre rådighetsinnskrenkninger, skal det mye til å kunne kreve erstatning ved arealplaner.

Denne artikkelen ble først publisert av Estate Nyheter


Les mer: Brækhus’ ekspertise på eiendom

Kontakt

Ingerid Eidesvik Lie
Partner
Eiendom, Eiendomsforvaltning, boligrett og utleie, Eiendomsutvikling, Ekspropriasjon og skjønn